Familien Malmin i Tanzania

Out of Africa

2011-08-14T17:11:00.006+03:00

Vi er tilbake i Norge igjen. I dag er det akkurat to måneder siden vi landa i hjemlandet vårt, og enda holder vi på å "lande" synes vi. Åkrene ved de dype skoger på Østlandet er modne for innhøsting, dagene veksler mellom nydelig august-sol eller regn, og når det regner, så regner det hele dagen, og det er grått hele dagen, men ennå savner jeg ikke klimaet i Arusha, for vi har det godt her på Østlandet. Men bare vent til høsten og november-mørket faller på... da kommer nok savnet sigende på.
Vi er så takknemlige for mye av det vi fikk ved å være tre år i Øst-Afrika. Nå er vi takknemlige for at vi får bo på en gård på Østlandet. Peri skal jobbe både ved idrettslinja på Fjellhaug og etter hvert på hovedkontoret til KRIK, mens jeg skal være hjemmearbeidende.

I forbindelse med at vi var på Fjellhaug på kurs for hjemkomne misjonærer i slutten av juli, ble jeg med barnegruppa på tur til sentrum av Oslo for å se på det bombede regjeringsbygget og legge ned roser ved Stortinget. Her er Mari og Mathilde ved blomsterhavet utenfor Domkirka:
Dette bildet er fra regjeringsbygget. Det snakkes om at vi viser så mye kjærlighet og at vi har blitt snillere mot hverandre etter det grusomme som skjedde. La oss håpe at det vannvittig vonde og uforståelige vi nå har fått oppleve i lille Norge, kan føre til at vi får enda mer forståelse for mennesker som har det vanskelig i andre land på vår lille klode. At vi kan engajsere oss enda mer for dem som lider.
Tusenvis av verdifulle menneskeliv dør hver dag på Afrikas Horn på grunn av sult. Nylig var det store opptøyer i London. I flere land blir mennesker forfulgt og drept på grunn av sin kristne tro. Bare for å nevne noe.
Jeg har gått og nynnet litt på en sang i det siste, en jeg lærte på leir som tenåring, der en strofe er slik:

FRED GIR JEG, STERKE ORD NÅR STORMEN RASER

FRED GIR JEG, NOE MER ENN TOMME FRASER...

Midt i en urolig verden, kommer Gud og sier: Min fred gir jeg dere. Ikke den fred som verden gir...

La ikke hjertet bli grepet av angst...

"Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus." Fil 4,7

Gud velsigne deg!

(Og takk for oss på denne bloggen. Og tusen hjertelig takk til deg som har husket på oss i bønn de siste tre årene. Det har betydd mer enn du tror.)

Hilsen Mari, Mathilde, David, Kristin og Per Ove

Voi Voi

2011-06-07T17:48:00.007+03:00

Nå er det ikke akkurat gamle, norske Grandprix-hiter som sendes på eteren fra dette studio i Voi, Kenya, men svinger, det gjør det likevel av kristen swahili-musikk. Her er Hezron Mwazi bak spakene. Jeg var på møte i mediaboard i forrige uke, og fikk endelig se Voi stasjon - der misjonen har drevet radioarbeid i mange år. Arbeidet har vært nasjonalisert i flere år. Radioprogrammene fra Voi dekker et område der det bor to millioner mennesker.

Agnes og Patience arbeider i Prosjekt Hanna. To ganger i uken sender de en halvtimes program rettet mot kvinner. Programmene gir hjelp både for sjel og legeme. Her viser de meg en artikkel om dem som står i norske Noreabladet.

Jeg bodde på dette rommet på gjestehuset... sjarmerende! Scripture Mission Voi kan ta imot opp mot 70 gjester.

Dyrking og salg av urter er noe av det som gir stasjonen inntekter. I tillegg var det masse frukttrær, mest appelsintrær.

Fiskedammer i vakkert landskap

Det var denne gjengen som var på mediaboard i Voi: Britt Jorun Dalseth, Leif Thingbø, Joakim Ami, Kristoffer Krohn Sævre og Gideon Mumo. Kenya er månedens misjonsland i NLM, og Gideon Mumo har i den anledning et innlegg på nlm.no.

Nytt Riziki

2011-05-31T19:25:00.002+03:00

Det er ikke noe problem å forlate Arusha arbeidsmessig - når stasjonen har fått to så dyktige medarbeidere som Margunn og Kristoffer Krohn Sævre. Kristoffer har vært redaktør for sitt første Riziki sammen med Joakim Ami - og bladet er nå på vei ut til prester og evangelister over store deler av Tanzania. De nye medarbeiderne kommer til å gjøre Riziki til et stadig bedre blad. Utseendet er også lekkert, takket være Margunns kunnskaper innen design. Vær med å husk på dem i bønn! Her er link til siste innlegg på bloggen til Kristoffer: Stas å dele ut Riziki.

Farvel, Arusha

2011-05-22T13:04:00.003+03:00

Det er en rar dag i dag. I dag flyttet Mari og Mathilde fra Arusha. Peri og jentene er nå på vei til fellesperiode på den norske skolen i Nairobi. Om en uke kommer David og jeg etter. Peri skal tilbake til Arusha en uke i begynnelsen av juni. Så flyr vi til Norge i midten av juni. De siste dagene har først og fremst dreid seg om pakking og avskjeder. Fredag var det avskjedslunsj for oss med arbeiderne:... og undertegnede var vel den som ble mest rørt (som vanlig). Pilau og brus hører med til fest-lunsj i Tanzania. I går kveld lagde de snille naboene våre Margunn og Kristoffer til pizza-fest, så barna fikk ta avskjed med nabobarna også. Fra venstre: Linda, Subira, Mathilde, Mari, Amani og Neema.

Stor fest hadde vi også 17. mai. Toget har blitt lengre og lengre for hvert år vi har vært her - kjempegøy! Vi ble 40 til sammen. David har flere bilder på sin blogg.

HURRA!

Fjelltur på vakre Mt Meru

2011-05-21T20:08:00.001+03:00

For nøyaktig en uke siden befant jeg meg 2500 meter over havet - som er omtrent tusen meter over tomta vi bor på i Arusha. Livlige reiselærer Rannveig og jeg fikk med oss ranger Rehema samt både kokk og bærere - som er ganske vanlig på fjellturer her i landet... luksus! Selv om det var et lite sjokk for kroppen å gå så mye opp og ned i mange timer, var det en flott tur. Toppen på Meru får vi nå en annen gang (hvis beina mine holder) - det tar fire dager, mens vi valgte en to-dagers tur. Rannveig har mange flere bilder på sin blogg!

Mari er åtte år i dag

2011-05-06T08:14:00.002+03:00

Vår kjære, flotte ÅTTE-åring!

Her iført nydelig bluse fått av bestemor og bestefar. Gaver fra familien i Norge har ligget i skapet siden i fjor sommer - i dag tidlig ble de endelig åpnet - tusen takk for alle de fine gavene! Mari har allerede feiret litt på forskudd sammen med sin venn Simen som var på besøk i forrige uke, og i dag blir det feiring her på tomta... bilder kommer etter hvert på Mari sin blogg.

Vi har vært i Mara fylke

2011-04-22T08:42:00.005+03:00

Som nevnt har vi nylig kjørt igjennom Serengeti for å besøke venner på Kiabakari bibelskole i Mara fylke, som ligger nord-vest i Tanzania, helt opp mot Lake Victoria. Men da vi kom til tettstedet Bunda (bildet over), måtte vi ta en omvei. Midt i byen var det kaos og veien var stengt av i sentrum fordi så mange ønsker å få plass i en buss/reise til Loliondo nå om dagen. Loliondo ligger midt mellom Arusha og Musoma, på grensen mot Kenya. I flere måneder har det vært oppstandelse i Tanzania på grunn av en pensjonert luthersk prest om ber for syke og gir de en kopp med te. Det siste vi har hørt er at køen av mennesker som vil møte presten i Loliondo er 60 km lang, at over 50 har dødd i køen, men at mange også har blitt helbredet. Dette burde være en interessant mediesak for folk over hele verden... Søndagen vi kom fram, var vi så heldige å få med oss deler av dåpsfesten til nydelige Julian Stensland.

Elevene ved bibelskolen på Kiabakari holdt på i flere dager for å gjøre området pent til påske blant annet ved å kutte gress. Lukas og David fikk også lov til å prøve ...

Denne damen heter Catherine Mollell. Kjersti Stensland og jeg var så heldige å få møte henne da vi var på kontoret til den lutherske kirken i Mara, som ligger i Musoma. Catherine leder kvinnearbeidet i Mara, selv om hun nå har pause på grunn av studier i Dar es Salaam. Utfordringene er mange i Mara fylke, og hun er SÅ takknemlig for støtten fra en kvinnekomite i Oslo som gir et fast beløp hvert år til kvinnearbeid.

Vi måtte også en tur innom markedet i Musoma - en god opplevelse - for her slapp vi å prute på alt vi ville ha!

Fantastiske Serengeti

2011-04-19T08:28:00.001+03:00

Vi har kjørt gjennom Serengeti på vei til og fra Mara fylke der vi besøkte venner på Kiabakari bibelskole. Mer om det senere, men først noen glimt fra Afrikas mest kjente nasjonalpark:

Vi var så heldige å få se en leopard som lå og slappet av i et tre. I løpet av tiden vår i Tanzania har vi nå sett det som kalles "De fem store": Leopard, Løve, Elefant, Bøffel og Nesehorn. Dyrene er stort sett de samme som i de andre kjente nasjonalparkene, men det som kjennetegner Serengeti er de store, åpne slettene - selve ordet Serengeti kommer av masai-ordet Serengit, som betyr endeløs slette. Så vakker natur og så mye himmel i time etter time....

En flodhest har kommet seg opp av vannpytten.

Denne antilopen kalles Topi.

Å, så deilig med litt hjelp....

Vortesvin er morsomme.

Og til sist, en vakker løvemor med barn:

Borte bra men hjemme best

2011-03-21T21:20:00.020+03:00

For fire uker siden forlot jeg og barna et varmt og ganske tørt Arusha. Søndag kveld kom vi tilbake til et grønt og vått Arusha. Så deilig å være hjemme! Så frisk luft! Bananene er snart modne, likeså mangoen, sitronene, avokadoene. Jentene har kost seg på skole i Nairobi, og vi fikk også til noen etterlengtede feriedager sammen hele familien. Men nå er vi altså HJEMME. Det er underlig å tenke på at om tre måneder er ikke dette hjemme lenger. Om tre måneder er vi i Norge. Jeg vet at jeg kommer til å savne livet i Tanzania, derfor har jeg begynt å lage en liste for meg selv over hva jeg IKKE kommer til å savne ved Tanzania, sånn at jeg kan titte på den når savnet blir for stort.

LISTE 1: HVA JEG IKKE KOMMER TIL Å SAVNE VED LIVET I TANZANIA:

Long-life melk

Å sove under myggnetting Generator-bråk

Lastebiler som kjører i 20 km i timen

Stygge forbikjøringer Humpete veier

Muligheten til å få malaria

Muligheten til å møte giftige slanger

Skorpioner Gekkobærsj Maur Å være langt borte fra venner og familie i Norge

Å pendle mellom Arusha og Nairobi

Å bo langt unna et godt sykehus/helsetjeneste

Å være så usigelig trøtt hver eneste kveld

Maktesløsheten overfor fattigdom vi ser hver dag

LISTE 2: HVA JEG KOMMER TIL Å SAVNE VED ØST-AFRIKA: (Listene gir seg ikke ut for å være fullstendige)

Masse flotte mennesker og gode venner

Fantastisk natur

Fantastisk klima

Riziki

Mt Meru

Roligere liv enn i Norge

Hushjelp

Å kunne kjøpe 20 vakre roser til 10 kr buketten

Å kunne gå på restaurant uten å tenke over om det er for dyrt

Masse tid med barna våre

Om tre måneder er Norge blitt HJEMME - tenker vi da at BORTE er best? Jeg tror ikke det, vi gleder oss til å flytte til Norge, men jeg vet at jeg kommer til å drømme meg bort noen ganger... det er det skumle ved å bo i utlandet noen år. At litt av hjertet blir igjen et annet sted, på en måte. Men vi har fått noen svært meningsfylte, lærerike og spennende år her sammen som familie, som jeg aldri ville ha vært foruten.

Å mate en giraff

2011-03-09T22:12:00.002+03:00

... trenger ikke å være det vanskeligste i verden, i alle fall ikke når giraffene bor i en park i Naiorbi og mates av gjester hver dag. I dag var vi der. Hvem i familien tok lettest på foringen?

Minstemann, så klart.

På scena i Nairobi

2011-02-27T20:59:00.002+03:00

Vi har vært på konferanse i Nairobi i en uke. På scena, fra venstre: Eivind Johannes Lindtjørn, Kristoffer Krohn Sævre, Leif Thingbø og Per Ove Malmin.

Mari i lilla bluse

Hedda og Mathilde synger et vers, mens David må nøye seg med å øve i mikrofonen uten publikum....

Jentene med småfly til Haydom

2011-02-18T13:40:00.002+03:00

Rykende ferskt Riziki med farger!

2011-02-14T10:42:00.006+03:00

Et helt ferskt Riziki kom nettopp inn dørene på kontoret - nå med farger på forsiden og baksiden! Margunn Krohn Sævre (bildet) har gjort en god jobb med lay-outen, og for første gang siden vi startet Riziki opp på nytt, er vi fornøyde med jobben trykkeriet har gjort.
Når utseendet er bra, er det mer fristende for folk å lese innholdet. Og særlig fra tanzanianere har vi fått tilbakemelding om at Riziki bør være i farger.

Denne gangen handler det om søndagsskole og kristen oppdragelse av barn - og at det ikke er bra å slå barn. Vi har et intervju med en tanzanianer som jobber på hovedkontoret til den lutherske kirka. Han mener det ikke er riktig å slå barn. Det er ganske oppsiktsvekkende her i landet, hvor det å slå barn er en naturlig del av oppdragelsen både i hjem og skole. Vi er spente på responsen på dette temaet.

Ubuden gjest

2011-02-14T10:06:00.003+03:00

Mari kom over dette lille krypet da hun barbent hjalp Jenifa med å vaske gulvet i dag tidlig. Heldigvis ble ingen bitt. Og skorpionen måtte bøte med livet.

Gjester som kommer og gjester som går

2011-02-02T20:54:00.000+03:00

Å være misjonær er en øvelse i gjestfrihet. Og gjestfrihet er jo en god ting. Bibelsk er det også:

Vær med å hjelpe kristne som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet (Romerne 12,13).

Glem ikke å være gjestfri, for på den måten har noen, uten selv å vite det, hatt engler som gjester (Hebr 13,2).

Gjester kommer og går – og i mye mindre grad enn når vi er i Norge, bestemmer vi selv når vi får gjester. Gjestehuset her på stasjonen i Arusha er fullt omtrent hele tiden (og godt er det, for det gir inntekter til det lokale arbeidet vi driver). Og det å ha kontakt med forbipasserende er en naturlig del av arbeidet, fordi det gir oss nettverk, gjester kan lære noe om arbeidet vårt - og ta med engasjement tilbake til Norge. Noen kjøper også bibler og bøker, og på den måten hjelper de oss med distribusjon. Dessuten er det jo veldig hyggelig å møte så mange flotte mennesker.

Gjestehuset ligger noen få meter unna vårt eget hus. Noen gjester er det naturlig å invitere, andre klarer seg fint uten kontakt med oss. Det kan være en utfordring å finne den rette balansen mellom familieliv – kun oss fem – og det å åpne opp dørene for mennesker som drar forbi. Noen ganger har jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke har orket å være nok gjestfri, andre ganger har jeg sikkert vært litt for over-ivrig etter å få folk inn dørene.

Gjester kan være alt fra venner til turister vi aldri har sett, studenter eller helsepersonell på vei til Haydom, andre misjonærer, tidligere misjonærer – eller GRUPPER. Januar har vært den store GRUPPE-måneden her i Arusha. Først hadde vi besøk av en super klasse fra Bibelskolen Fjellhaug (Peri var med dem på tur i en uke), og så kom elleve TeFT-studenter som var her i ti dager. TeFT (Tent For å Tjene) er en ”bibelskole-i-utlandet” som reiser i Øst-Afrika og får både undervisning og praksis. Begge gruppene var med på bokturer og solgte bibler og kristen litteratur. For våre jenter var det stor stas å få leke så mye med de greie ungdommene når de hadde tid til det:

Eksempel på en gjest til velsignelse: Karen Ege fra TeFT, som ble god venninne med Mari.

PS: Velkommen til Arusha!

Treningsrunden

2011-01-22T19:44:00.003+03:00

Mt Meru gjemmer seg ganske godt bak skyene ...

Jentene var med på en runde i dag - kjempeflinke!

Fredag ettermiddag på SM

2011-01-09T17:25:00.003+03:00

Hver fredag er det barnelag for barna i nabolaget her på Scripture Mission. Her ser dere Melania og Doreena som er dagens andaktsholdere. I tillegg er det fri lek. Selv på julaften og nyttårsaften - som i år var på fredager, stilte lederne opp for barna. Julaften vanket det både brus og godterier og noen små gaver, til meget stor begeistring fra de rundt 60 barna. Disse bildene er fra 7. januar.

Godt nyttår!

2010-12-31T07:36:00.004+03:00

Vår gode venn og misjonærkollega Kjersti Stensland tok familiebilder av oss da vi var i Naiorbi i desember. Her har dere fått et lite utvalgt. Med disse bildene ønsker vi deg alt det beste og Guds velsignelse gjennom året som ligger foran!

Vi har fått julebesøk!

2010-12-21T14:39:00.003+03:00

Undertegnede innrømmer at det er godt å være hjemme i Arusha igjen etter tre uker i Nairobi. Mari og Mathilde opplevde veldig mye, så for dem var det tre svært innholdsrike uker. Nå er vi så heldige at vi har fått besøk av gode venner fra Norge - Anne Kathrine Aambø og Håvard Madland med barna Maria, Isak og Daniel. På bildet nedenfor er vi på besøk hjemme hos en av gartnerne som jobber her på Scripture Mission.

Mor i huset sørger for at Maria har rene hender før vi spiser et godt måltid.

Når gjester er på besøk er det fest - brus er kjøpt inn. Isak, Mari og Mathilde.

Et glimt fra huset vårt: Daniel fylte FIRE år 18. desember - det måtte feires!

En nabo-sak

2010-12-13T21:02:00.004+03:00

Undertegnede er i Nairobi for tiden fordi det er fellesperiode på den norske skolen. Fredag den 17. reiser vi tilbake til Arusha. Derfor en liten nabo-sak! Ovenfor ser dere Kristoffer og Margunn Krohn Sævre. De har kommet tilbake til Arusha etter å ha studert swahili i flere måneder i Iringa. Det er fantastisk at de nå er i gang med å jobbe med litteraturarbeid.

Denne kompisen til David heter Sveinung Eriksen og kommer fra Tromsø. Han er voluntør på Scripture Mission i år - betaler av egen lomme for å gjøre en innsats blant annet med å selge litteraturen vår. Han er gull verdt for arbeidet og en positiv kar som har vært mye på bokturer rundt omkring i Tanzania.

Disse to guttene er vi så heldige å ha fått til naboer rett utenfor porten til SM. De er studenter ved Hald der de går på en internasjonal linje, som har bragt dem til Arusha og praksis i CHRISC. Martin kommer fra Trøndelag, mens Eirik Bergsjø (til venstre) kommer fra selveste AURSKOG-HØLAND kommune i Akershus! Ikke nok med det - han er faktisk i slekt med undertegnede. David og Eirik er fem-meninger. Så her snakker vi tjukke slekta...
Ingen nabo-sak på bloggen uten disse to flotte parene. Marit og Leif Thingbø bor riktignok i Katesh som er noen timers kjøring unna oss, men de er også utsendt av NLM og vi er så glade for fellesskapet med dem de gangene de er innom Arusha. Dette bildet er fra Leifs 55-års feiring i november. Til høyre sitter våre gode naboer Joakim og Melania Ami. Intet arbeid på Scripture Mission uten dem. De er utrolig flotte.

Mari og Mathildes filmprosjekt

2010-11-27T07:21:00.002+03:00

En stor dag for Teresia

2010-11-22T14:22:00.002+03:00

Teresia, eller Teddi som hun kalles, har vært barnepiken til David siden vi kom til Arusha høsten 2008. I går giftet hun seg med sin kjære Wilfred. Vielsen foregikk på gudstjenesten i en lokal kirke ikke langt fra der hun bor, og festen ble holdt på Scripture Mission.

Klare for kirken, fra venstre: Våre kjære naboer Melania, Subira, Amani, Linda, Neema - og David, Mari og Mathilde.

Forbønn for ekteparet.
Ikke nok med at de ble viet, på samme gudstjeneste ble også sønnen deres, Arnold, døpt: Mens noen var i kirken, laget venner og familie mat.

David fikk være med på fotograferingen, selv om antrekket ikke helt matchet ...

Det ble en flott dag for alle!

Redaksjonsmøte i Riziki

2010-10-23T16:13:00.000+03:00

I dag har vi hatt redaksjonsmøte i Riziki. Her ser dere fra venstre: Magdalena Mathayo (teologistudent ved Makumira University), Hezron Mwazi (fra Scripture Mission Voi), og Anza Lema (ungdomspastor fra hovedkontoret til ELCT). To av medlemmene var ikke til stede. Et nytt Riziki-blad kom fra trykkeriet på torsdag. Det handler om at Jesus også finnes i GT - foruten faste spalter som andakt, vitnesbyrd, familie/ekteskap-stoff, og helse. Første blad neste år skal blant annet handle om hvor viktig det er med søndagsskole!

Nydelig høstferiebesøk

2010-10-13T21:44:00.004+03:00

I forrige uke hadde jentene høstferie, og da hadde vi besøk av venner fra Norge! Ingvil og Terje, Vilde og Erlend. Veldig stas for både store og små.

Mari, Mathilde og undertegnede var med på safari i tre dager.

Denne flotte løven så vi i Lake Manyara nasjonalpark:

Og denne mannen fikk seg en tur i lykkerus:

- You should think about Jesus!

2010-09-12T23:00:00.001+03:00

Jeg og barna var alene på en lekeplass i dag da en mor med to små barn kommer for å leke. Moren er kledd i et heldekkende sort antrekk, bare to vakre øynene synes over et sort slør som henger foran ansiktet. Vel inne på lekeplassen lar hun sløret falle. Godt tenker jeg, som er redd for at minstemann skal bli skremt av skikkelsen. Mari på syv år er umiddelbart opptatt av at kvinnen tilhører den andre store religionen her i området, de som nettopp har avsluttet fastetiden og feiret med masse god mat. Hun hilser på moren, men sier raskt til meg:
- Mamma, jeg har snakket med henne, men jeg tør ikke å fortelle henne om Jesus. Kan du gjøre det?
Jeg synes ikke det passer med en lengre forklaring til Mari om at det kanskje er lurt å bli kjent med mennesker først før man forteller dem om troen sin, så jeg sier bare kort:
- Jeg tør ikke.
-TØR IKKE!? Også du som er STØRRE enn oss?
Syvåringen blir utålmodig og bestemmer seg for å ta saken i egne hender. Hun henvender seg til kvinnen og sier på engelsk:
- You should think about Jesus! He made you. He is God.
Jeg hører ikke hva moren svarer, men like etter møtes vi ved huskestativet og hun spør meg hvor vi kommer fra og hva vi gjør her. Jeg svarer som sant er at vi er misjonærer og jobber med kristen litteratur. Hun svarer at hun selv kommer fra denne byen, at hun har vokst opp her, før vi prater videre om barna våre, hvor gamle de er, hva de heter.
Ikke lange møtet, men jeg må smile for meg selv da jeg går derifra, mest fordi jeg er noe brydd over min datters frimodighet. Hun vokser den nok av seg, tenker jeg. Når hun blir større, vil hun forstå at det kan være greit å ta det litt roligere med det å fortelle andre om Jesus sånn med en gang... Og det er det, kanskje? Men iveren etter at andre skal få vite at Jesus er Veien, Sannheten og Livet – den iveren skulle jeg gjerne hatt litt mer av.

Skolen i containerbygget har begynt!

2010-09-09T21:57:00.001+03:00

Vi kom tilbake fra Nairobi fredag 27. august. Selv om vi hadde det fint i Nariobi, var det godt å komme hjem til Arusha. I to uker har vi hatt flinke lærer Rannveig Sellevoll her, og samtidig har familien Sætrenes Olsen vært her i to uker til glede for store og små - så i to uker har det vært hele FIRE elever på skolen. Mari og Mathilde har kost seg sammen med Karina Neema, Olaf Amani og Solveig Jalia. Men på lørdag reiser de alle sammen, både familien Olsen og lærerinne Sellevoll, så fra mandag av blir pappa Per Ove lærer for Mari og Mathilde. Det blir spennende! Han skal heldigvis få hjelp av flotte Nadia Lindtjørn.

Hverdagsliv på norske-tomta i Nairobi

2010-08-21T09:52:00.012+03:00

Simen og Mari

David:

Turid Olsen

Beinta og Turid K

Turid Krogedal med Daniel

Charity holder andakt i lunsjen

Turid Olsen, Linda Lilleheim og Kjersti Stensland

Vi arrangerer barnehage tre morgener i uka. Den starter alltid med sang på trampolina.

Baderommene på gjestehuset har sett sinde bedre dager ...

Mye moro med mange barn... David og Jørgen

Smil til fotografen!

Tiden går fort

2010-08-15T20:45:00.003+03:00

Tiden går fort. Siden vi kom tilbake til Arusha 21. juli, har det skjedd mye. For det første har Mathilde blitt skolejente, noe hun trives utrolig godt med. Den første skoledagen 10. august fikk Mathilde ringe inn til første time:

Mari har begynt i andre klasse. Andre, tredje og fjerde klasse er sammen. Noe av det beste med den norske skolen er at de har så flotte lærere som jentene allerede har blitt glade i. Vi skal være tre uker i Nairobi i denne omgang, fram til den siste helgen i august. 7.-9. august dro vi på tur sammen med de fleste NLM-misjonærene i Øst-Afrika til en campingplass ved Lake Naivasha, to timers kjøretur nord for Nairobi. Et glimt fra den koselige turen:

En annen stor begivenhet er at vi fikk ny kolleger i Arusha dagen etter at vi kom hjem fra Norge. Margunn og Kristoffer Krohn Sævre var sammen med oss i Arusha i to uker, før de nå har reist til Iringa for å studere swahili hele høsten. Vi ser fram til å arbeide sammen med dem til våren! Her fra velkomstlunsjen med tradisjonell tanzaniansk kost; pilau:
Nå er det gressenkeliv i Nairobi for undertegnede, for Peri har i dag reist tilbake til Arusha sammen med ny voluntør: Sveinung Eriksen fra Troms!

Vi har vært i Norge på ferie!

2010-07-31T15:34:00.000+03:00

Vi kom tilbake til Arusha onsdag kveld 21. juli. Det var en fest å møte så mange venner og familie rundt omkring i Norge. Tusen takk til alle for så mye hygge! Blomster til dere :-) Mari viser bilde av en ny fetter på sin blogg, Mathilde et glimt fra familieleiren i Grimstad, mens David er svært lykkelig over å være tilbake i Arusha...

En følelsesladet dag

2010-06-12T09:37:00.001+03:00

I går var siste dag for Mari og Mathilde på ISM. De har gått på den internasjonale skolen i Arusha siden høsten 2008, Mathilde i barnehagen, Mari først i barnehagen og så i 1. klasse. De har fått mange venner og lært mye engelsk. Men fra neste år blir det norsk skole på begge jentene - som betyr turer til Nairobi, besøk av norsk lærer i Arusha, samt hjemmeundervisning. Det blir en stor endring for både store og små i familien Malmin. På "assembly" i går fikk alle som skulle slutte t-skjorte overlevert fra venner i klassen - her står Mari mellom Dana og Flo, mens Mathilde står ved siden av sin venninne Sehra. Denne samlingen var viktig for jentene - de ble begge rørt og det har virkelig gått opp for dem at de ikke skal gå mer på den internasjonale skolen.

Da Benista og Kjærlighet giftet seg:

2010-05-29T21:03:00.008+03:00

Benista og Upendo giftet seg 15. mai. Upendo betyr kjærlighet på swahili. Benista er vår mann i bookshopen.

- Fikk vi besøk på terrassen vår av brudeparet! Det hadde seg nemlig slik at de kom til Scripture Mission for å ta bilder etter vielsen, og da fotograferingen var over kunne vi glede dem med et glass brus på terrassen vår. Dessverre tråkket bruden oppi en liten gjeng med maur, men det tok heldigvis ikke så lang tid å få ristet av de små.

- Begynte det med at vi kom litt tidlig til kirken. Det stod på invitasjonen at det skulle begynne klokken ett. Vi synes vi var modige som ventet helt til klokken ti på to med å komme, likevel var det nesten ingen andre å se...

- Da de kom, kom de! Brudeparet ble ledet inn i kirken med brassband i tet.

- Gikk et smilende ektepar ut av kirken, omkranset av små og store skjønnheter.

- Var et av høydepunktene på festen å gi hverandre smakebiter av denne lille karen. Det var en flott opplevelse for oss å få være med på denne store dagen!

17. mai i Arusha

2010-05-18T09:32:00.006+03:00

Det ble 17. mai feiring i Arusha og, selv om Indrebø stakk av rett før og Eivind og Nadia giftet seg i Israel den 16.... Vi gikk i tog, spiste rømmegrøt og pølser og potemos mm, barna fikk is og det var kaker og is og fruktsalat til kaffen. Alle gjestene bidro. Og selvsagt var det leker for barna. Det bor ikke så mange nordmenn her i området, men de vi kjente kom (foruten Sindre voluntør): Fire norske kvinner hvorav tre av dem har ikke-norske ektemenn. Her er trivelige Beate Hustad Aamodt med Frank og deres to nydelige gutter:

Beate og Frank driver safariselskapet Wild Tracks, samt at de selger rettferdig kaffe - aller mest til Norge. I fjor sendte de 5000 kg hjem til Norge. Kaffen er god, og når vi vet at de betaler bøndene langt mer enn det vanlige kaffeoppkjøpere gjør, er den vel verdt kronene.

Dessuten var Lene Elisabeth Shao her med sin mann og tre søte barn, Jorunn Myra med ektemann og norske Mille kom helt fra Moshi for å feire, samt Kamila Granly som bor her i Arusha men egentlig kommer fra selveste Eidsvoll. Hurra!

Jorunn og Philip

Farvel kjære naboer

2010-05-14T21:03:00.005+03:00

Klokken 19.00 i kveld reiste de - naboene våre - familien Indrebø - mot flyplassen (med Sindre voluntør som sjåfør). I morgen lander de forhåpentligvis trygt og godt i Norge og Rogaland. De har vært våre nærmeste naboer siden august i fjor. Det første året var vi den eneste norske familien på tomta, men dette siste året har vi vært to familier, noe som har utgjort en stor forskjell både arbeidsmessig og fellesskapsmessig. Ikke tvil om at det er bedre å være flere til å dele på både store og små utfordringer. De flytter til Norge fordi Tomas skal bli operert i juni (noe som krever oppfølging). Takk for godt samarbeid og godt naboskap! Utrolig nok blir vi ikke alene fra høsten av heller. Hjemme i Norge sitter det et ektepar som er godt kvalifisert til å ta over etter Inger Line og Knut: I midten av juli kommer Margunn og Kristoffer Krohn Sævre hit til Arusha, to dyktige journalister som begge har vært i Afrika før. Det er bare å si: Takk og pris! I tillegg har vi i dag fått beskjed om at vi også fra høsten av får voluntør hit til Arusha. Han heter Sveinung Eriksen. Hurra!

Ellers vil jeg benytte anledningen til å fortelle at noe av det synlige som står igjen etter familien Indrebø er at Inger Line dro i gang oppussing av gjestehuset her på Scripture Mission.

Det har blitt så fint:

Nå har hvert av de fire rommene fått sitt eget bad:

Velkommen på besøk!

Til sist et glimt fra dagens gymtime i hagen:

Vi vil savne dere!

Jeg trenger tålmodighetens nådegave

2010-04-30T14:21:00.007+03:00

I Norge kunne jeg bli stresset av å ha for mye å gjøre. Her i Tanzania blir jeg sjelden stresset. Blir jeg det, er det fordi Ting Tar Tid. Torsdag for to uker siden leverte vi årets første utgave av Riziki til vårt faste trykkeri her i Arusha. Jeg fikk beskjed om at de kunne begynne å trykke mandagen etter. De ville da sende meg en melding, sånn at jeg kunne være med fra starten av og se at resultatet ble ok.

Riziki er på 16 sider. Her blir åtte av sidene sjekket.

Mandagen gikk uten noen melding. Tirsdag sendte jeg en sms der jeg spurte om når de ville starte å trykke? Svar: - Vi vil kontakte deg.
Jeg: - Sånn ca når tror du?

Svar: - I morgen. Altså onsdag. Onsdag møtte jeg opp på trykkeriet på ettermiddagen, men da trykkingen begynte viste det seg at de to filmene de hadde fått fra Dar es Salaam med alle de 16 sidene på var for mørke, slik at bildene i bladet ville bli for mørke. Nye filmer måtte bestilles.
Meg: - Når kommer de?
Svar: - I morgen på denne tiden.
Dagen etter (torsdag for en uke siden) sendte jeg melding og lurte på om filmene var kommet?
Svar: - De kommer i morgen, fredag, klokken 09.30 kan du være her.
Klokken 9.30 dagen etter sendte jeg sms: - Er filmene kommet?
Svar: - De kommer klokken 12.00.
Klokken 12.oo ringte jeg: - Er filmene kommet?
Svar: - De kom klokken 12.00 til flyplassen, så du kan være her i halv to tiden.
Jeg møtte opp, filmene var kommet og de så bedre ut, så trykkeprosessen kunne begynne.

Arkene blir kuttet og to damer bretter de sammen i rett rekkefølge.

Det viste seg imidlertid at trykkeriet hadde valgt et tynnere og mindre blankt papir enn vi brukte sist. Jeg gikk med på å trykke opp 1500 på dette papiret, for å så trykke opp de resterende når bedre papir skulle komme om noen få dager.

Lørdag hentet jeg de 400 første Riziki på dårlig papir, i går (torsdag) hentet jeg resten. I dag har de lovet å være ferdig med de resterende på godt papir, og de skal i følge vår kontaktperson bli levert til oss i løpet av dagen. Jeg lurer litt på om det vil skje ...

Riziki blir stiftet.

Vi utfordres på ulike områder når vi arbeider i en annerledes kultur. På vei ut til trykkeriet har jeg flere ganger måttet be til Gud om hjelp til å oppføre meg pent i møte med de som arbeider der. Og jeg har fått bønnesvar! Jeg opplever til og med at jeg er glad i de gutta på trykkeriet. Det er ene og alene GUDS NÅDE. Jobben de gjør blir jeg aldri fornøyd med, men jeg kan ikke sammenligne med hvordan ting ville bli gjort på et dyrt trykkeri i Norge. Vil jeg prøve et annet trykkeri neste gang? Vi får se ... Nå er i alle fall Riziki så godt som ferdig trykket. Denne gangen handler det om å få ungdom til å trives i kirka, der er andakt og vitnesbyrd, samt tema om ekteskap og familie (der du blant annet kan lese at det er lurt å bare ha en kone, samt at et ekteskap ikke er verdiløst selv om du ikke får barn!). Afya (helse) handler denne gangen om hvordan man kan leve sammen i ekteskap når den ene er smittet av HIV/AIDS. Nå er utfordringen å få bladet ut i distriktene der de trengs mest.

- Glad jeg lever

2010-04-16T14:46:00.010+03:00

For ikke så lenge siden snakket vi om at det nesten er underlig at vi ikke har vært ute for et trafikkuhell her i Øst Afrika enda. Søndag skrev Per Ove i en sms: - Jeg er glad jeg lever.

Han var ute på en lengre biltur den dagen. Ferden startet i Pokot, Kenya, der de hadde vært på lederkonferanse for bibelskoler. Særlig hadde medpassasjerene fra Waama hatt godt utbytte av å være på Kapenguria for å se hvordan de gjør det der. Klokken syv om morgenen dro de av sted mot Tanzania. Etter å ha kjørt i syv timer, var det lunsj. Etter pausen var Peri trøtt og spurte Jesse (fra USA) om han kunne tenke seg å ta over rattet, slik at han kunne sove litt i bilen (Jesse hadde sovet og var uthvilt). De hadde en lang biltur foran seg både denne dagen og dagen etter. Peri sovnet i bilen, men ikke lenger etter våknet han av at landcruiseren ble påkjørt. Den gikk rundt to ganger og landet på taket. Blod, sårede mennesker, en smasha bil og en traktor som hadde skyld i det hele – men den var uten sjåfør, for han og to medpassasjerer hadde stukket av. Blodet rant fra hodet, men Peri fikk nytte av et førstehjelpsskrin som vår gode nabo hadde lagt i bilen. Etter å ha fått hjelp av lokalbefolkning til å løfte bilen tilbake på hjulene, kjørte vitner de tre skadede (Zakaria, Gabriel og Peri) til sykehuset i Kisii, nærmeste by.

Jesse slapp unna med et sår på albuen

Jesse og Israeli fikk få skrammer. Gabriel hadde brukket kragebenet, Peri måtte sy 12 sting i hodet og to i venstre langefinger, mens rektor Zakaria hadde i følge de lokale legene betydelige hodeskader. Trolig hadde han også flere brudd i kroppen. Zakaria var den eneste som ikke brukte bilbelte og ble dermed kastet ut av bilen og fikk armen i klem under bilen da den landet. Han ble naturlig nok mest skadet. Etter en natt på sykehuset i Kisii ble alle fem fløyet for bedre oppfølging i Nairobi. Her fikk Peri renset såret i hodet og byttet ut stingene med en ny, tynnere og bedre tråd. Tirsdag kveld kom han hjem til Arusha og han har det etter forholdene bra. Gjett om det var stas å få pappa hjem:

Pappa kommer til å gå med caps en stund framover

Vi blitt minnet om hvor fort ulykker kan skje. Vi er så glade for at vi har hverandre og at det har gått bra tross alt. Zakaria Dalleli er nå på sykehuset i Haydom og det går overraskende godt med han. (Rettelse 26/4: Vi kan ikke si at det går overraskende bra med Zakaria. Hans tilstand er stabil, og han må være på sykehus i flere uker framover. Det virker som synet hans vil komme seg, selv om det fortsatt ikke er normalt.) Takk for forbønn og all støtte! Gud kan.

Og hvis noen lurer:

Tusen, tusen takk

2010-04-14T12:35:00.006+03:00

Det er helt rørende hvordan dere der hjemme stiller opp når det trengs. I løpet av ett døgn har dere samlet inn over 100 000 kroner. At pengene har kommet så raskt, har ført til at rektoren ved Waama har fått raskere og bedre behandling enn han ellers ville fått. Han blir i dag fløyet til Haydom Lutheran Hospital for videre oppfølging. Der får han også være i nærheten av sin familie. Alle oppdateringer om Zakaria legges ut på www.facebook.com/scripturemission
Du trenger ikke ha profil på Facebook for å gå inn på denne siden.
Familien Indrebø har også mer informasjon på sin blogg: http://arushanytt.blogspot.com

Vi trenger din hjelp

2010-04-13T11:30:00.007+03:00

Zakaria Dallali (til høyre på bildet) er den som ble hardest skadet i trafikkulykken søndag (se sak nedenfor). Han er rektor ved Waama bibelskole, 45 år, er gift og har tre barn. Han er nå innlagt på Nairobi Hospital med flere skallebrudd, men det er foreløpig usikkert om han trenger operajon. Kostnadene bare ved å bli undersøkt av spesialister overstiger langt familiens økonomiske bæreevne. Derfor har vi nå startet en innsamlingsaksjon som vi håper vil dekke store deler av utgiftene, slik at han kan få den hjelpen han trenger. Har du mulighet til å bidra, kan du sette inn gaven på konto i Norge: 8220.02.91146. Merkes Car accident. Hvis du sender oss en sms eller mail om hva du kan gi, vet vi at vi har penger til å behandle... hver minste hundrelapp er vi utrolig takknemlige for! Tusen takk!
Peri og to av de ansatte fra Waama blir i dag kjørt fra Nairobi til Arusha.

Peri i stygt trafikkuhell

2010-04-12T07:44:00.011+03:00

Slik ser bilen ut nå

Mandag for en uke siden hadde vi fire gjester fra Waama bibelskole på middag. I går var den samme gjengen, sammen med Peri, utfor et stygt trafikkuhell ved Kisii i Kenya, på vei tilbake til Tanzania etter å ha vært på nettverkskonferanse for bibelskoler på Kapenguria bibelskole i Pokot, Kenya. Planen var å reise innom Kiabakari bibelskole nord-vest i Tanzania på vei hjem til Waama og Arusha. Landcruiseren de kjørte skulle passere en traktor, men traktoren la seg plutselig over i feil kjørefelt og presset landcruiseren vår ut av veien. Den rullet rundt to ganger og landet på taket. Alle fem ble fraktet til sykehuset i Kisii. To av de ansatte på Waama er skadet. Rektor Zakaria er hardest skadet, hans situasjon er noe uklar. Peri fikk noen sår i hodet og måtte sy 12 sting. I natt har de sovet på sykehuset, men gjengen blir i dag hentet med fly og brakt til Nairobi Hospital for sjekk. Bilen er ødelagt, men det betyr lite i en sånn sammenheng - vi takker Gud for at det - tross alt - gikk så bra som det gjorde.

Bildet til høyre: Jesse Long og Rev. Gabriel T. Mao.

Bildet over: Peri, Rev. Zakaria Dalleli og Mr. Israel Saghware.

Ingen som Han ...

2010-04-05T16:25:00.001+03:00

Vi er tilbake fra en liten helgetur. Det ble en mini-påskeferie denne gangen, med to overnattinger på to forskjellige steder i nærheten av Arusha. Deilig! Bilen over er et typisk eksempel fra by-bildet i Arusha. Det er en dala-dala (byens buss), som kan stappes full av mennesker mm. Så å si alle har et budskap på bakvinduet, ofte religiøst: Kristent eller muslimsk, for det er de to hovedreligionene her. Ikke flaut å proklamere hva man tror på!

Påskekos i Arusha

2010-04-02T10:43:00.004+03:00

Påske i Arusha: Regn og sol om hverandre. Vi koser oss virkelig hjemme denne påsken. Masse familietid. Her er det grønt og fint, mangoene i hagen er modne og vi har blomster og palmegrener å pynte med: Vi er i dette klimaet nærmere slik det var der Jesus vandret omkring enn når vi er i Norge. Og vi har nok mere ro til å tenke over påskens egentlige budskap. Jentene har laget påskepynt, og vi koser oss med for eksempel lapper og vafler:

eller kake...
Ondag hadde vi "send off" party for Eivind og Nadia som snart reiser til Israel fordi de skal gifte seg 16. mai. Marit Thingbø laget kake med flystripe og små helikpoter til piloten og hans flyvertinne :-)

Gutta på terrassen

Skjærtorsdag: Nattverdmøte hos Indrebø med gjester fra gjestehuset.

GOD PÅSKE!

Woops ...

2010-03-24T20:42:00.006+03:00

... vi har visst ikke oppdatert bloggen på en måned. Hva kan det bety? At vi har vært travle, at vi har vært syke, at vi har vært på reise, eller at vi ikke har hatt så mye å skrive om? Det siste stemmer ikke. De tre første grunnene kan nok være noe av årsaken. Vi har blant annet vært en uke i Nairobi på misjonærkonferanse med de andre utsendingene i NLM i Kenya og Tanzania.
Syke? Ikke noe annet enn helt normale forkjølelser som vi også får i Norge. Travle? Det varierer noe, men akkurat nå er det innspurt på første utgave av Riziki i år. Nyheter? For eksempel at vår nærmeste nabofamilie og medarbeidere (Indrebø) skal flytte til Norge allerede 14. mai, er en trist men sann realitet. Lille Tomas skal opereres i juni fordi han har en nyre som ikke oppfører seg bra. Nå er vi veldig spente på om vi får nye naboer fra høsten av. Ellers er livet bra. Store og små trives godt!

Glimt fra familiemøtet på misjonærkonferansen (Mathilde i midten):

- Skal det være en ku, en sau eller en bibel?

2010-02-24T20:39:00.002+03:00

Benista i aksjon ved bokbilen
For noen dager siden fikk jeg være med bokhandler Benista og Sindre voluntør på boktur til et marked et stykke utenfor byen. Her var det enormt med kuer og sauer og geiter til salgs, samt noe klær, plastsko og frukt. Under sterk ekvator-sol gikk vi blant masaier og annen lokalbefolkning for å selge kristen litteratur. Noen av bøkene var godt kjent. Jeg fikk solgt noen sangbøker, et par utgaver av en bok om å vandre med Jesus, samt et par Riziki. Ikke alle som ønsket seg en bibel hadde råd til å kjøpe, på tross av at de billigste ikke koster mer enn 30, 40 kroner. - Kommer dere tilbake neste uke? Da har vi fått penger...

Teft-voluntør Sindre Giljebrekke betaler selv for året i Arusha. Han får ingen lønn i form av penger for å være med på å bringe kristen litteratur ut til nye steder.

Ikke send oss pakker i posten

2010-02-14T18:36:00.004+03:00

Bare rundt halvparten av bursdagsgaver etc som er sendt oss per post siden vi flyttet til Arusha for halvannet år siden, er kommet frem. Resten har blitt borte langs veien. Hvis dere ønsker å gi oss noe (= stas!) - så spør oss først om vi kjenner noen som skal innom Nairobi eller Arusha med det første. Det kan være de har litt ekstra plass i kofferten... Dessuten er det jo fryktelig dyrt å sende pakker og tykke brev fra Norge til Afrika med Posten. Konklusjon: Bortkastede penger!

David blir TO år i morgen!

2010-01-29T10:58:00.001+03:00

Her er godgutten vår som blir to år. Bildet ble tatt hos fotograf i Nairobi før jul. Han er en fornøyd, blid og bestemt liten gutt som for tiden har følgende favorittsysler: Å kaste småstein med vakten i porten, løpe etter naboens høner eller flytte bildekortene sine fra ett sted til et annet. Så mange ord har det ikke kommet ut av munnen ennå, lenge har det stort sett dreid seg om "mamma, pappa, mjau, mø" og noen ord til. Men i det siste har han økt ordforrådet med HEI, MER, BIL og AMEN. Snart kommer det noen flere bilder på bloggen til David. Mari og Mathilde har og oppdatert bloggene sine i det siste.

Boktur sammen med ti TeFT-studenter

2010-01-15T19:47:00.002+03:00

Regnet har kommet og med det større iver etter å få kjøpt bøker. Folk har mer penger. Her er vi ute på et marked og selger til folk i "dalstroka utanfor". Det er gøy å komme ut og møte lokalbefolkning og vanlige folkeliv. TeFT står for Tent for å tjene og er en gjeng med ti ungdommer fra Norge som er fem måneder i Øst Afrika på bibelskole "ute i feltet".
Vi går rundt på markedet og selger bibler og bøker, møter folk og henviser dem til bilen om vi ikke har det de trenger i hånden der og da. Denne bilen sto fast. Hva gjorde Malmin?
a) Dyttet den opp med hele min tyngde.
b) Så utfordringen, satte meg inn i bilen og ordnet opp (mens en kar høflig holdt bøkene).
c) Sto rolig og så hvordan gutta tenkte seg om, snakket sammen og fikk ordnet opp uten min innblanding.

Tur til Nairobi og besøk fra Norge

2009-12-20T20:55:00.002+03:00

Forrige søndag, den 13. desember, måtte vi forlate vår nabo Amani sin konfirmasjon (her er nabodamer og slektninger i gang med å koke pilau til mange gjester) - fordi vi mandag morgen måtte være i Nairobi for å ta imot våre kjære julegjester fra Norge og halvparten av bagasjen de hadde med. De skulle nemlig fly videre til Zanzibar. Fredag kom vi tilbake fra Nairobi og i går kom gjestene våre til Arusha og vi kunne innvie den nye hagebenken vår som er laget av Anders Sandal Olsen. Veldig stas å få besøk av farfar, Gabrielle, faster og onkel Knut!

Nå koser vi oss masse!

Vi hadde fem flotte dager i Nairobi og særlig var Mari lykkelig over å få være med på den norske skolen og ha en rolle i julespillet som engel:

God førjulstid til dere alle!

2009-12-11T12:53:00.004+03:00

Hilsen David, Mathilde og Mari

Innhøsting

2009-12-09T08:18:00.001+03:00

Nytt om navn

2009-11-08T08:03:00.008+03:00

Denne skilpadden er observert i hagen vår opptil flere ganger i det siste. Men den er uten navn. Noen som har et forslag?

På tide å presentere den nye voluntøren vår her i Arusha: SINDRE GILJEBREKKE. Den positive gutten fra Stavanger ankom Scripture Mission i begynnelsen av september og har allerede vært på flere bokturer. Her selger han bibler i bokbutikken.

Eivind pilot har nettopp fylt år og like før ankom hans vakre Nadia fra Israel Arusha. What a birthday present!

Gartner Lasaro (bildet) mistet netopp sin mor, hun ble hele 87 år gammel. Flere hundre møtte opp i begravelsen. Nedenfor tre av våre kolleger:

Melania (gjestehusarbeider), Mary (økonomisjef) og Jenifer (vår hushjelp). Kvinner må dekke til hodet i begravelser.

Sist, men ikke minst:

Vår kjære far/svigerfar/farfar Kåre Malmin fra Sandnes fyller 70 år i dag! HIPP HURRA FOR FARFAR! Dagen feires i London på fotballkamp mellom Chelsea og MU. Det unner vi deg! Og så gleder vi oss veldig til du kommer og feirer jul sammen med oss her i Arusha.

Blomster til dere der hjemme

2009-11-04T19:47:00.007+03:00

Jeg knipset litt i hagen i dag og fikk lyst til å dele noen glimt med dere der hjemme i norsk november-mørke. Mari forteller om en safaritur på sin blogg, mens Per Ove har oppdatert CHRISC-bloggen.

Gymtime i hagen

2009-10-25T20:18:00.000+03:00

Riziki er tilbake

2009-10-13T17:20:00.002+03:00

Etter ni års pause kunne vi i går lansere RIZIKI på nytt. Det skjedde på et møte i Arusha i går der biskoper i den lutherske kirken fra hele Tanzania var til stede. Riziki betyr daglig brød. Målet er at Riziki kan få være daglig brød for de mange hundrevis av prester og evangelister rundt omkring i Tanzania som har liten mulighet til å få påfyll i tjenesten sin. Bladet er i A5 format og har 16 sider. Alt er på swahili. Vi har et tema i hvert nummer - denne første gangen handler det om å være en tjener. I hver utgave er det også andakt og vitnesbyrd, samt faste spalter om hjem/familie og helse. Joakim Ami (bildet) og undertegnede er redaktører sammen. Vi har en redaksjonskomite med oss som vi håper skal bli enda større etter hvert. Første utgaven av Riziki blir snart lagt ut på hjemmesiden til Scripture Mission.

Helgetur til Haydom

2009-10-04T08:36:00.016+03:00

Folkegruppene rundt Haydom er datoog og iraqw. Her en datoog-jente.

Forrige helg hadde vi en innholdsrik og flott helgetur til Haydom. Vi fikk sett sykehuset, besøkt venner og deltatt i Dr. Olsen-cup (bilder hos Per Ove). David har lagt ut et bilde der han undersøker banen i pausen. På bloggen til Mathilde kan du lese om en gudstjeneste som varte i fire og en halv time, mens Mari forteller om et lite stykke Kardemommeby på Haydom.

Sykehuset har svært mange avdelinger - her er vi på barnehjemmet som har blitt så hyggelig. Tidligere bodde de foreldreløse babyene som har mistet mor under fødselen på et bittelite rom inne på sykehuset.

Turid Stavseth Krogedal (NLM-jordmor), Bente Sandal Olsen (Fredskorps-sykepleier) med David og Turid Sætrenes Olsen (sjefskona/sekr).

På vei hjem: Vi var innom bokhandelen i Dongobesh der vi solgte bøker.

Over fjellet fra Mbulu og ned mot Lake Manyara. Tørt, men vakkert...

Ledere for CHRISC i Øst-Afrika var i Arusha

2009-09-30T17:47:00.002+03:00

Fra venstre: Mike (regional leder Øst Afrika), Per Ove (rådgiver), Semei (Uganda), Aron (Tanzania), Dedan (Kenya) og Paul (Rwanda).
De nasjonale lederne var samlet hele fire dager her på Scripture Mission for å planlegge arbeidet og lage ny strategi fremover. Også tema knyttet til kvalitet i programmene, rapportering, lederutvikling og økonomistyring var gjenstand for samtaler fra morgen til sene kveld i forrige uke. Kun avbrutt av en daglig fotballkamp i "bingen" her på tomta. Da helga kom dro vil til Haydom for å spille cup og presentere ny CHRISC-medarbeider.

Synnøve og Synnøve og de seks små

2009-09-24T14:27:00.002+03:00

Familien Indrebø i nabohuset har vært så heldig å ha to svært dyktige barnepassere fra Norge denne måneden: Synnøve Steinbru og Synnøve Helland. Gjett om også våre barn har hatt glede av å få være sammen med de to flotte jentene når det ikke har vært skole og barnehage ...

Dagen derpå

2009-09-15T18:24:00.003+03:00

Heime i Noregs land har de som har orka å komme seg opp av sofaen og fram til stemmeurnene stemt fram fortsatt ny periode for den rød-grønne regjering. Jens er en kjekk mann og vi vet ikke hva som førte til at vår barnepike kom med denne t-skjorten i dag, dagen etter stortingsvalget i Norge. Ikke visste hun at det var valg i går og ikke vet vi hvor hun har fått denne t-skjorten fra. Vi håper likevel at påstanden ikke vil gå i oppfyllelse og ønsker Jens og hans venner lykke til med å styre et av verdens beste land å bo i.

Tøffe Trine

2009-08-30T18:21:00.005+03:00

Jeg har blitt kjent med en hyggelig dansk dame som heter Trine Heim. Hun og mannen Claus fra Tyskland arbeider på en skole for handikappede - "ELCT rehabilitation center" eller "Chuo cha Walemavu" som det heter på swahili (ELCT er den lutherske kirken i Tanzania). Den ligger på Usa River, en halvtimes kjøretur fra Arusha sentrum. I sommer ble Trine ferdig med å pusse opp et lite hus der de nå har butikk og cafe. I butikken selger de kun varer som er laget av handicappede ved deres egen skole, eller varer fra andre institusjoner for handikappede.

Butikken ser ut som et nydelig, dansk sommerhus ... Den har fått navnet Tanz-Hand's og er åpen fra ti til fem hver dag.

Det er ikke enkelt å være handikappet i Tanzania. For mange er det en skam å få et handikappet barn, noe som kan bli sett på som Guds straffedom for at du har gjort noe galt. Handikappede blir sjelden prioritert når foreldre skal velge hvem av barna som skal få utdanning. Mange sliter med å skaffe skolepenger også til denne utdanningen som går over tre år.

Her er vi hjemme i vår egen stue. David viser fram vår nyinnkjøpte hylle som er laget av snekkerstudenter ved skolen. Salg av møbler er med på å skaffe inntekter til internatskolen, og vi på vår side har fått en hylle vi er veldig fornøyd med :-)

Store begivenheter

2009-08-10T18:44:00.009+03:00

BEGIVENHET NR 1:

Første skoledag for Mari! Hun begynte i dag i "P1", første klasse på "International School Moshi" her i Arusha. Barnehagen der Mathilde hadde sin første dag etter ferien i dag ligger også her - bare et par dører fra Mari sitt klasserom. Mari har gledet seg lenge til å begynne på skolen og første dag ble i følge henne selv "veldig veldig bra".

BEGIVENHET NR 2:

Familien Indrebø er endelig på plass i nabohuset vårt! Mamma Inger Line hilser her på Joakim under velkomstlunsjen, og Knut Reier sitter bak med Hanna på fanget. De har også tvillinger på ett år - Tomas og Andreas. Vi er så glade for å ha dem her!

BEGIVENHET nr 3:

Slik kan det se ut når et ungdomskor fra lokalmenigheten tropper opp på tomta for å spille inn cd.

BEGIVENHET nr 4:

8. august fylte Neema (bakerst) 11 år. Familien Ami slaktet en høne, handlet inn geitekjøtt, kokte ris og poteter og slik ble det fest til rundt tyve mennesker.

BEGIVENHET nr 5:

Undertegnede har nettopp hatt bursdag. Mange av dere vil vel neppe tro det når dere ser at det står 40 på kaka, men jo - jeg er faktisk så gammel. Mannen i huset overrasket flere ganger i forbindelse med jubileet - blant annet med å ha bestilt denne kaken til lunsjen vi hadde med naboene på dagen 1. august.

Vi har vært på Zanzibar

2009-07-31T18:24:00.008+03:00

De fleste som bor i Tanzania over tid ønsker å oppleve Zanzibar. Nå har vi også vært der. Vi kan ikke skryte av å sett hele øya, men vi var fem dager på Østkysten fra 13. til 18. juli, ikke akkurat på øyas dyreste hotell, men svømmebassenget og stranden og sjøen var helt topp. Der koste vi oss sammen med familien Sandal Olsen fra Haydom - og stranda, den hadde vi nesten helt for oss selv ...Minstemann David. I går, 30. juli, fylte han ett og et halvt år.

Her leker Mathilde og Mari sammen med Tobias og Amadeus. Ferie er topp! Nå har vi foreldre vært tilbake i arbeid i et par uker, mens jentene ennå har ferie. 10. august begynner Mari på skolen, og det er også første dag i barnehagen for Mathilde.

Ny sjef i Arusha

2009-07-19T20:12:00.003+03:00

Fra 1. juli tok Joakim Ami over som Station Manager her på Scripture Mission i Arusha. For første gang har vi nå en tanzanianer i denne lederstillingen, mens jeg har gått gå fra stillingen som fungerende Station Manager (i Knut Indrebøs fravær) til Station advisor - Rådgiver. Joakim Ami og familien har bodd her på tomta i ti år, og Joakim har hatt en finger med i det meste som har skjedd både innenfor administrasjon, bokhandelen, distribusjon av litteratur og produksjon av litteratur. Prosessen med å få en nasjonal leder har pågått i flere år. Joakim er en helt spesiell ressurs for Scripture Mission. Vi er veldig glad i ham og vi håper du vil være med å be for Joakim og familien hans.

En opptur og en nedtur

2009-07-12T11:46:00.003+03:00

Mens Per Ove har vært opptatt med East African cup og besøk fra Norge, har jeg vært i Norge med barna. Å fly langt alene med tre små kan være en utfordring. I følge en misjonærkollega kvalifiserer det til diplom. En annen jeg kjenner sier at man er sårbar når man er ute og reiser med barn alene, noe jeg kan skrive under på.

Turen nordover ble en opptur, tilbaketuren en nedtur. Da jeg nådde Norge kjente jeg meg stolt og fornøyd som hadde taklet turen så bla, mens da vi kom til Arusha forrige mandag kveld var det som en utslitt og "mislykket" mor. Jentene lagde en god del "underholdning" på flyet (de hadde blitt vekket klokken tre natta i forveien og fikk bare litt søvn fra Oslo til Amsterdam) og jeg følte sterkt at en av flyvertinnene fra Amsterdam og den lange veien til Kilimanjaro Airport ikke hadde så veldig sansen for oss. Mens på turen nordover møtte jeg flyvertinner som backet opp og sa "wow, you are brave", eller "you deserve a medal". Oppmuntringer kan være ganske avgjørende i enkelte situasjoner ... Det hører også med til historien at på nattflyet nordover var det god plass, jentene fikk en treseter hver å sove på og David fikk eget sete. Flyet sørover var stappfullt, David satt på fanget mitt det meste av tiden og jeg hadde liten mulighet til å følge opp jentene så mye som jeg burde. Heldigvis var det EN hyggelig flyvertinne. Og et par hyggelige medpassasjerer. Vel ...

Vi har alstå vært i Norge: TUSEN TAKK for sist til vår kjære familie og de av vennene våre vi rakk å møte - det var utrolig kjekt! Mari, Mathilde og David har lagt ut noen av bildene fra turen.

En liten liste

2009-06-06T16:48:00.011+03:00

På tide med en liste. En liste over ganske usammenhengene fenomener denne gangen.
1. Vi mistenker vår nærmeste familie for å ha vært de ivrigste til å stemme i meningsmålingen vår.
2. Er geiter ålreite dyr? Barna synes det, far i huset er mer i tvil.
3. Arusha er den raskest voksende byen i Øst-Afrika kan vi lese i et nytt lite hefte for byens innbyggere.
4. Mari og Mathilde har besøk av Simen og Leah i disse dager = fest fra tidlig morgen til sen kveld.
5. Nylig har Reidun Svensen vært tilbake på Scripture Mission (nederste bildet). Her har hun vært mange ganger, men for oss var det første gang å få møte henne som for elleve år siden mistet sin mann, Steinar Svensen, nettopp her. Han ble skutt og drept i kontorbygningen av tyver på pengejakt. Det var veldig hyggelig å få hilse på enken etter han vi hver dag ser bilde av i glass og ramme i resepsjonen vår.

Meningsmålingen viser klar tendens

2009-05-23T17:28:00.004+03:00

Meningsmålingen vår nederst på siden viser tydelig tendens nå når det bare er en uke igjen å stemme: "Familien Malmin-stoff" leder med hele 31 stemmer, dernest kommer "Folk/land/kultur" med 13 stemmer. Det er hyggelig at dere vil lese om oss og det harmonerer jo forståvidt godt med tittelen på denne bloggen også. Men vi ønsker ikke at bloggen skal være et familie-album, derfor (som den observante blogg-leser har fått med seg) har Mari, Mathilde og David fått sine egne sider. Peri har egen CHRISC-blogg. Her på hovedsiden vil vi nevne viktige hendelser for familien Malmin, vi vil skrive om arbeidet vi står i og forhåpentligvis få med noe om folk og land og kultur også.
Siden dere ønsker MERE stoff om familien Malmin: Her er en liten oppdatering. Vi begynner med den yngste og slutter med den eldste:
David: Har vært hos legen igjen og har nå lagt på seg såpass mye at han er innenfor vektskjemaet. Har tatt sine første steg i en alder av femten og en halv måned.
Mathilde: Har begynt å telle ned til Norgestur med mamma, storesøster og lillebror 9. juni.
Mari: Hoster og harker mye akkurat nå men leker ute dagen lang når hun ikke spiller stigespill og gleder seg veldig til ferie i Norge.
Per Ove: Gleder seg til tid uten kone og barn, til fotballbingen på tomta blir ferdig og som vanlig over et arbeid han trives svært godt med.
Kristin: Synes tilegnelsen av swahili tar for lang tid, men gleder seg over at det går sakte men sikkert framover med den lille avisen RIZIKI (=daglig brød). I dag har det vært redaksjonsmøte og første nummer (på ti år) skal etter planen komme i høst.

Bilder fra 17. mai-feiringen i Arusha

2009-05-18T18:17:00.002+03:00

Her synger vi "Ja vi elsker... " som innledning til 17. mai frokosten.

Ingen 17. mai uten is og brus ...

... og ingen 17. mai uten 17. mai-tog! Vi var hele ni nordmenn som feiret sammen. Foruten oss som bor/jobber på Scripture Mission hadde vi besøk av Helene og Iselin - to sykepleierstudenter fra Diakonova som er på vei til Haydom for tre ukers diakoni-praksis. Hyggelig!

De to ettåringene.

Og: Selvsagt ingen 17. mai feiring uten leker for små og store:

Vi spiste oss gode og mette hele dagen. Til middag hadde vi impala som Eivind hadde skutt, og til kvelds var det rømmegrøt, flatbrød og spekeskinke.

En kjempefin dag! Hurra!

Mari er seks år i dag

2009-05-06T18:32:00.000+03:00

I dag er Mari seks år, STOR og LYKKELIG jente. Her sitter hun på sykkelen til Mathilde iført en av gavene fra Norge - nye, stilige olabukser. I dag har hun vært hjemme fra barnehagen, vi har badet og så har vi hatt "familieselskap" med folk her på tomta. Fredag blir det barneselskap med barna fra barnehagen. Bilder kommer etter hvert på bloggen til Mari.

Nå er det grønt og fint her vi bor

2009-05-03T08:41:00.003+03:00

Her bor vi - med terrasse og deilig plen.

Gjestehuset. Mange finner veien hit - allerede i april passerte vi årets budsjett for inntekter på gjestehuset. At mange er innom tomta på denne måten betyr mye for vårt kontaktnett og for distribusjon av litteratur.

Lekehytta med Mt. Meru i bakgrunnen.

Kontor og bokbutikk ligger til venstre for rundkjøringen. Dette bildet er tatt fra huset vårt.

Vi har lite å klage over

2009-04-19T19:36:00.004+03:00

En rolig søndag er over. Strømmen har vært mye borte i det siste, i dag har den vært borte det meste av dagen. Vannet i springen er ganske skittent for tiden. Posten kommer av og til frem, av og til ikke. I går fikk vi påskeutgaven av Utsyn, nr 7. Nr 5 og nr 6 har vi ikke sett noe til enda. Superblinks julenummer kom frem rundt juletid, men cd-en som skulle vært med ble borte underveis. Sånn er det, men vi klager ikke. Det er detaljer i den store sammenhengen. Jeg prøver å ikke bli irritert over at mange av sms-ene jeg sender ikke kommer fram til mottaker. For vi har mat på bordet og vi har mulighet til å sende barna våre til barnehage og skole. Vi har overflod i forhold til store deler av befolkningen i dette landet. Mange har ikke nok mat, og mange har vansker med å finne skolepenger til barna, selv om det kan være snakk om en sum på femti norske kroner for ett år. Regnet har latt vente på seg litt for lenge i store deler av Tanzania, avlinger har ikke slått til og bønder har ikke fått etterlengtet inntekt. I går møtte jeg kona til en prest på landsbygda som ikke får lønn denne måneden på grunn av for lite kollekt i kirken. Nå må også han slite for å skaffe skolepenger til barna sine.

I nærbutikken og litt oppdatering

2009-04-12T22:14:00.006+03:00

Dette er den butikken som ligger nærmest Scripture Mission, noen hundre meter ned i veien. Her kan vi kjøpe tomat og agurk og litt forskjellig frukt. Hushjelpen vår går ofte hit ned for å kjøpe poteter, gulrøtter og løk for oss. Slikt blir det mat av - her kommer to spise-bilder fra påsken:

Her er familien Turid og Øystein Olsen fra Haydom sammen med oss langfredag morgen. Vi har som kjent et gjestehus her på tomta og det er veldig hyggelig for oss med alle menneskene vi blir kjent med. Mange av dem skal til eller fra sykehuset Haydom. Nå i påsken har vi holdt stand på stasjonen mens familien Ami har vært på en velfortjent ferie i Mbulu. Her er et bilde fra påskemorgen:

Dr. Are (til venstre) og ettåring Trond var blant gjestene. Are og familien bor på Haydom til vanlig og var her i påskehelgen, veldig stas, ikke minst for Mari som er like gammel som datteren Erle. Samme dag var vi på en flott gudstjeneste i den internasjonale kirken her i byen, med mye fin sang og musikk, og påskeevangeliet dramatisert av "Maria Magdalena".

Vi har tidligere lovet bilder fra Peris tur til Mt Meru. Turkameratene Trond, Helge og Henrik har alle lagt ut sine versjoner fra turen... Peri anbefaler ikke tusen meter opp og tre tusen meter ned på en dag, slik turen ble. Forøvrig har Peris CHRISC-verden nå fått en egen side.

PS: Dette innlegget er lagt inn tirsdag 14. april, likevel står det 12. over... hmmm.

Nå spiser jeg igjen

2009-04-03T18:34:00.003+03:00

Denne uken er jeg frisk igjen og jeg spiser bra. Forrige uke var jeg syk både med forkjølelse og feber og så kom diarè og oppkast. Jeg var hos legen for et par uker siden for å sette vaksine. Han lurte samtidig på om jeg er litt for tynn, men han er ikke sikker, så jeg venter på beskjed om han skal utrede meg litt nærmere. Jeg er 14 måneder nå og veier åtte og en halv kilo - er det så galt? Nå er jeg i alle fall frisk og rask igjen, og mat er godt! Hilsen David
PS: Tusen takk til faster og onkel for verdens stiligste smekke!

Hverdagsliv på tomta

2009-03-27T12:47:00.005+03:00

Hverdagsliv på Scripture Missions vakre tomt i Arusha kan for eksempel være ...

... at Benista selger bøker. Her er vegger og tak nymalte, hvite og fine. Scripture Mission har forresten nylig gitt ut en helt ny bok til bruk i konfirmasjonsundervisning, skrevet av Morten Nord-Varhaug som er misjonær i Pokot. Ingrid Næss har også bidratt med to kapitler i boken.

... at gartner Joel graver i jorda. Her legges en kabel fra kontoret (i bakgrunnen) og bort til gjestehuset slik at Internett blir bedre for gjestene.

... å snakke med hyggelige gjester som er innom, her representert ved vår KRIK-venn Amund Langøy. Han har nylig vært på tur i Tanzania med to klasser fra bibelskolen på Bildøy.... å slappe av på terrassen med en ettermiddagskaffe mens barna leker ... eller å vente på at bananene utenfor kjøkkenvinduet skal bli modne:

Sommeridyll i hagen

2009-03-20T06:32:00.001+03:00

Fortsatt viser gradestokken over tretti på dagtid og vi kan kose oss i hagen. Her er David sammen med Amadeus og Teddy (barnepiken hans). Vi har egentlig som mål å oppdatere bloggen vår en gang i uken. Om vi ikke klarte det på denne hovedsiden denne gangen, har i alle fall Mari, Mathilde og David oppdatert sine blogger siden sist. Og siden sist har også Peri besteget Mt. Meru, nærmere info kommer senere!

Nyhet: Vi er så heldige at vi har fått en super-koselig familie i nabohuset nå en måneds tid, de heter Sandal Olsen og kommer fra Flekkerøya. Før de flytter til Haydom Lutheran Hosptial for ett år skal de studere swahili her i Arusha. Bente er sykepleier og er utsendt av Fredskorpset. Anders er snekker. Barna heter Amadeus (tre år) og Tobias (ett og et halvt). Her er de:

Fotballbane til 900 skolebarn og CHRISC

2009-03-08T22:11:00.004+03:00

Her håper vi å planere ut en fotballbane slik at et lokalmiljø like utenfor Arusha kan få glede av fysisk aktivitet, lek og ballspill. På dagtid vil skolen bruke banen, mens CHRISC kan bruke den på ettermiddagstid. Dette er et stort prosjekt som vil gå over tid for å sikre lokalt eierskap og deltakelse. Her på bildet er vi på besøk for å hente inn råd om hva som må gjøres slik at vi vet hva vi etterspør når vi skal leie inn lokale entrepenører for å gjøre jobben.

CHRISC gir lokale ungdommer et positivt fritidstilbud, tilhørighet til et lag, samhold og vennskap, sosiale ferdigheter gjennom lek, ansvar for et minimum av utstyr og ledertrening gjennom lederfunksjoner i laget, samt et møtested for undervisning og opplæring i den kristne tro.

Tilløp til brann på økonomisjefens kontor

2009-02-21T09:48:00.002+03:00

Torsdag kveld var Joakim innom bygningen der vi har både kontorer og bokbutikk. Han kjente røyklukt, og da han åpnet døra til Mary sitt kontor ble han møtt av en vegg med sort røyk. En fortvilet Joakim ringte opp til oss og ba om lommelykt. Han kom seg inn på kontoret igjen og åpnet et vindu. Da han fikk skrudd av elektrisiteten i huset gav branntilløpet seg. Det hele startet i det dere nå kan se restene av i hjørnet under skrivebordet - det som en gang var en lang hvit stikkontakt med flere kontakter i. Alle på tomta vår takker Gud for at Joakim måtte innom kontorbygningen den kvelden, ellers vet vi ikke hvordan det hele hadde utviklet seg.Det var ikke noe hyggelig syn som møtte Mary da hun kom på jobb fredag morgen. Et lag med sort aske på absolutt alt på kontoret.

Byen vi bor i

2009-02-13T19:49:00.002+03:00

Kommer jeg noen gang til å se det vakre ved denne byen? Tenkte jeg. Det var første gang vi kjørte i gjennom sentrum av Arusha i høst da vi flyttet hit, sløv og sliten etter å flyttet en hel familie til et annerledes kontinent så jeg bare bilene, køene, støvet, de stygge forbikjøringene, de halvferdige husene, de dårlige veiene. Nærmere en million mennesker bor i Arusha, kanskje en halv million i selve byen. Ingen vet vel helt hvor mange som bor her.

Arusha er full av kontraster. Da jeg kom hit, kjente meg fryktelig rik i forhold til mange. For eksempel naboer som sitter litt nedenfor porten vår og hakker stein hele dagen. Men etter å ha vært litt rundt i byen og sett litt mer kjenner jeg meg mer som en i - skal vi si middelklassen? Her er enorme forskjeller på fattig og rik. Ikke uten grunn må de fleste med litt penger ha port og vakt og alarmsystem for ikke å bli hjemsøkt av tyver om natten. Men Arusha har mer å by på enn dette. Vakre Mt. Meru, for eksempel - fjellet som alle kan se på klare dager. Eller Jakarandatrærne når de blomstrer:

Eller frukten, blomstene, eller for ikke å snakke om vakre sider ved kulturen: Fellesskap, relasjoner. Lite ensomhet. Aller mest tenker jeg på menneskene: Det aller vakreste ved Arusha.

Ikke alle dager tar vi kaffen på terrassen ...

2009-02-11T18:53:00.002+03:00

... men alle hjerter i Tanzania gleder seg når regnet kommer. Regn betyr avling og avling betyr mat og inntekt.
"La det regne ovenfra, du himmel, skyer, la rettferd strømme ned! Jorden skal åpne seg for det, så den kan gi frelse som frukt, og sammen med den skal rettferd gro. Jeg, Herren, skaper dette." Jesaja 45,8

Nyheter på bloggen vår

2009-02-07T16:32:00.002+03:00

Vi har et par nyheter å komme med her på bloggen: For det første har barna nå fått egne blogger - det betyr at du som ønsker å følge med på hvordan det går med de tre søte små kan klikke dere inn på deres side i høyremenyen på bloggen - Mari, Mathilde og David.

Dessuten lanserer vi nå en MENINGSMÅLING - sjekk nederst på siden!

Jeg har blitt ETT år!

2009-02-01T21:50:00.006+03:00

Kjære alle dere hjemme i Norge som har ventet på å se bilde av meg: Her kommer det! Jeg har nemlig vært "bortreist" på dagen - på fredag den 30. januar - da jeg fylte ett år - dro vi på helgetur til Katesh for å besøke venner. Det var en fin tur, men feiringen begynte allerede torsdag kveld med tacos og sjokoladekake på bønnemøte. Fredag morgen fikk jeg gaver, blant annet en god bok:
Kjøreturen sørover til Katesh i vakkert, grønt landskap gikk bra i omtrent to timer, men ca ti kilometer før byen Babati stod det mange lastebiler og busser langs veien uten å komme videre. Veien var nemlig blitt ødelagt på grunn av regnet som har kommet i det siste - og vi kunne heller ikke komme over. Vi fulgte etter to biler og en lastebil som skulle ta en omvei, men da de satte seg fast i gjørme måtte vi snu tilbake til hovedveien. Hva nå?
Tilbake på hovedveien var det mange hjelpsomme lokalt kjente som ville vise oss enda en mulig omvei. En vennlig mann syklet foran oss for å vise vei:
Og det gikk bra! Vi kom fram til Katesh før det ble mørkt, og kunne lage ferdig bløtkaka: Ja bestemor, vi får til å lage bløtkake med bringebær her i Tanzania også! PS: Noen som lurer på om jeg fikk bursdagsgave i Katesh? Sjekk dette innlegget! Jeg er heldig ...
Hilsen David

Helge og Henrik. "Act now"ere i CHRISC

2009-01-24T16:24:00.008+03:00

Helge (25 år, fra Rennesøy) og Henrik (25 år, fra Ullsteinvik) går på Act now linja på Hald Internasjonale senter i Mandal og er plassert i CHRISC Tanzania. To meget oppegående menn som i ti måneder her i Tanzania både gir og får mye.
Det er en glede for meg å jobbe sammen med dem. Vi prøver sammen å tilføre det vi kan bidra med for å være med på å bygge CHRISC-arbeidet til glede for flest mulig. Neste skoleår håper vi nye kommer og overtar staffetpinnen. Tips gjerne potensielle søkere! Jeg skal ta godt imot dem selv om det er Hald og Strømmestiftelsen som har det formelle ansvaret for studentene. I begynnelsen av januar gikk de opp Killimanjaro (over 5800 moh.). Gratulerer. Det er mange som ikke kommer helt opp pga høydesyke.

CHRISC samler mange unge

2009-01-24T15:54:00.009+03:00

CHRISC - bare her i Arushadistriktet - har hele 96 lag fordelt på fem soner. Tanzania er delt inn i 5 ulike distrikt som har sine CHRISC-lag i soner. Det var superlørdag med sluttspill i Arushadistriktet for de beste lagene fra hver sone og byens store fotballarena samlet hundrevis av spillere. Jeg var invitert som æresgjest og ble plassert på kongetribunen. Jeg måtte dele ut trofeet til vinnerlagene i 12, 14 og 16 års-klassene slik som Kongen gjør det under cupfinalen. Han slipper å holde tale, det måtte jeg. Her var andakt, konkurranse og høyt engasjement. Her var trosglede, idrettsglede og livsglede hele dagen. Alt ble organisert av unge ledere som vokser med oppgaver og ansvar som blir gitt. Dette bygger mennesker og lagene bygger lokalt felleskap. Lagene samler ungdom om sunn aktivitet.

Ny salgsrekord igjen

2009-01-22T19:44:00.003+03:00

Resultatet i bokbutikken for desember er nå klart. Over 30 000 000 tz shilling. Det er drøyt 150 000 norske kroner. I tillegg kommer alt vi har solgt via faktura. Forrige rekord var fra september 08 på 26 mill. Dette viser at etterspørselen etter bibler, sangbøker og annen kristen litteratur er økende i dette landet.

Det er vårt håp at dette øker kunnskapen om den kristne tro slik at den vanlige kvinne og mann i dette landet får hjelp til å lese selv hva Herren har gitt oss av løfter i sitt Ord. Det som står i Bibelen gir håp, trøst, livsglede og hjelp til å tilgi hverandre. Og tar man Ordet på alvor kan liv forandres - som for eksempel at aids kan forebygges, det blir mindre kvinnemishandling, ufred og strid. Rett forstått løfter Guds Ord menneskeverdet og selvrespekten.

I går kom det en person alene for å kjøpe 4000 bibler med penger gitt av en utlending som brenner for litteraturarbeidet. De kostet 12 mill tz shilling (60 000 norske). Han betalte med en pengebunke høyere enn en kaffetrakter.

I dag har Joakim og ettåringen reist på boktur. På den måten får vi bøkene ut i distriktene "der ingen skulle tru at nokon kunne bu" og der de ihvertfall ikke har noen mulighet for å få kjøpt seg en bibel. Og kanskje best av alt. Bøker kan vare i tiår etter tiår. Og blir lest om igjen og om igjen.

Førti barn på barnelag hver fredag

2009-01-16T18:34:00.006+03:00

Jeg har ikke fortalt dere så mye om Melania ennå. Nå vil jeg gjerne gjøre det: Melania er en svært hyggelig kvinne som bor her på tomta sammen med mannen Joakim Ami og deres fire barn. Hver fredag tar Melania imot nabobarna til barnelag. Omlag 40 barn strømmer inn den røde porten i fem-tiden. De samles til andakt som Melania holder, og de synger sanger. Etterpå er det fri lek. Etter antall smil og latter-nivå å bedømme, har barna det svært så bra den lille tiden de er her.
Melania har siden familien flyttet hit for omlag ti år siden arbeidet på gjestehuset. Den siste tiden har hun tatt nye steg inn i bokbransjen sammen med sin mann - hun har begynt å ekspedere i bokbutikken vi har her på tomta. Noe hun trives svært godt med:

Og til sist et bilde fra dagliglivet: Melania er den som oftest lager lunsj til arbeiderne her på tomta.

ENDELIG ...

2009-01-11T20:04:00.002+03:00

... har vi fått badebasseng i hagen! Det var på tide kan du si, tatt i betraktning 32 varmegradet i skyggen osv... Vi er inne i den varmeste tiden i Tanzania nå i januar. Når juni kommer og det blir deilig sommer i Norge, da må nok vi på med langbuksene her nede ...

TeFT-gjengen er i Arusha nå

2009-01-09T08:11:00.002+03:00

Vi er velsignet med besøk av ti positive norske ungdommer her på tomta disse dagene. Per Ove kom tilbake fra Nairobi med gjengen på onsdag, og i morgen lørdag reiser de videre på en ukes lang tur innover i Tanzania med Per Ove som sjåfør, guide og lærer. De skal innom Ngorongoro-krateret for å se på dyr, Waama bibelskole, Haydom Lutherarn Hospital og Datooga-arbeid fra Katesh. TeFT (Tent for å tjene) er i Kenya og Tanzania fra oktober til mars - på bibelskole i utlandet for samtidig å lære mer om misjonsarbeid og bli bevisstgjort til tjeneste. I dag er de på flytur med Eivind pilot (MAF),

... men her er de på kveldsmat hjemme hos oss.

Om fantastisk natur, dyreliv og tårer

2009-01-06T20:18:00.004+03:00

Fakta: Naturen i Tanzania er fantastisk flott.
Fakta nr 2: Som kjent har Tanzania et utrolig rikt dyreliv. Vi har sett et titalls sorter i løpet av jula, blant annet:

Denne elefanten kom litt nærme ...

Fakta nr 3: Jentene felte noen tårer i dag tidlig, for da reiste bestemor og bestefar. Per Ove dro avgårde med dem til Nairobi, der de tar fly videre i morgen. Vi er så glade for at de har vært på besøk: TUSEN TAKK for at dere kom, takk for fine uker! Det ble tomt etter dere ... Ikke tårer, men regn ...

Godt nyttår fra Arusha

2009-01-01T10:32:00.001+03:00

Her på Scripture Mission var vi mellom 50 og 60 store og små som feiret nyttår sammen. I hovedsak nordmenn - med et sterk innslag fra en viss Krogedal-slekt fra Sandnes-området som ferierer i Kenya og Tanzania i julen - men også med internasjonalt innslag fra Tanzania, Nederland og Tyskland. Vi hadde indiske grillmester Kahns på besøk som disket opp med mat og til dessert var det is og bær. Det romantiske innslaget stod vår ettåring for. Han fridde til sin kjære Katrine og hun svarte: JA! Vi gratulerer!

Okey Knut Reier - siden du spør - her er et bilde fra et julepyntet Arusha - ikke så mye julepynt i byen forøvrig men på Shoprite har de feiret jul i flere måneder... nå begyner nisseluene å falle av ekspeditrisene men julenissen som ønsker velkommen ved porten står der fortsatt. (For ordens skyld: Det er undertegnede som er avbildet...).

Slangedansen

2008-12-29T19:03:00.002+03:00

Familien koser seg i Slangeparken utenfor Arusha.

O lykke: Besteforeldre!

2008-12-20T06:06:00.008+03:00

- Det er deilig å ha bestemor og bestefar i Afrika! uttalte Mari da vi kjørte fra Nairobi tilbake til Arusha på torsdag. Ingen tvil om at det var stas å møtes igjen da Berit og Arne Wennemo ankom det afrikanske kontinent tirsdag morgen. Per Ove skulle egentlig reise alene til Nairobi for å hente svigers, men resten av gjengen ble med og overrasket dermed de to gjestene. I Nairobi fikk vi dessuten med oss juleavslutning på den norske skolen, som besto av blant annet julespill av elevene, julemiddag og gang rundt juletreet. Veldig stas!

O lykke: Brunost!

O lykke: Veien opp til Scripture Mission Arusha er preparert. Dere som har kjørt den vet hva vi snakker om ...

Vellykket workshop

2008-12-07T20:35:00.001+03:00

Ett av målene i strategiplanen til Scripture Mission er å etablere nettverksarbeid mellom bibelskoler i Øst-Afrika. Før vi kom ut var denne workshopen som varte fra 3. til 7. desember her hos oss planlagt, og vi er så takknemlige over å ha fått være med. Representanter fra Waama og Kiabakari bibelskoler i Tanzania deltok, samt fra Kapenguria i Pokot, Kenya. Det er første gang en slik workshop med flere ansatte fra hver skole er blitt arrangert, og deltakerne var tydelig opptatt av å fortsette nettverksarbeidet. - Det har vært så bra og så motiverende, var gjenlyden blant deltakerne. Les mer på NLMs Øst-Afrika sider!

Er skjegg smittsomt?

2008-12-02T19:36:00.000+03:00

Vi har besøk av sjefen vår fra Nairobi nå, Rune Mjølhus (til høyre). Han har lenge hatt skjegg, men nå har også vår kamerat her i Arusha, Eivind pilot, anlagt sådan. Er det rett og slett smittsomt?

Forøvrig er vi her på stasjonen spente på Workshopen som begynner i morgen kveld og varer til søndag. Vi får besøk av lærere fra tre bibelskoler, to i Tanzania og en i Kenya. Formålet er nettverksbygging, hvordan drive gode skoler og å få samtalt om hvilke behov bibelskolene har for litteratur.

Mathildes store dag

2008-11-24T21:23:00.006+03:00

Her kommer historien om da Mathilde ble fire år. Lillebror David og storesøster Mari gledet seg veldig, for de våknet allerede halv seks og halv syv på morgenen. Da klokken ble syv var hele familien klar for å vekke Mathilde med sang og gaver på senga. Mathilde sier: Tusen takk for gaver! Og takk for e-mail, sms og telefoner i løpet av dagen!
Klokken kvart over åtte kom Simen og Leah Stensland på pannekake-frokost. De er i Arusha i noen dager nå = stor stas! Hele dagen lekte de sammen, helt fram til klokken ENDELIG ble fire - da var det bursdagsselskap med denne gjengen:

Klokken fire PØS-regnet det, men heldigvis lettet det opp etter hvert, så etter inntak av pølser og sjokoladekake og norsk gele, kunne pappa leke-sjef endelig dra i gang noen leker, blant annet potetløp...Sammen lekte de ute helt til det begynte å bli mørkt i halv syv-tiden. - Mamma, er jeg virkelig fire år nå? spurte Mathilde da vi leste ett av bursdagskortene på morgenen. Hun vokste plutselig et par centimeter.

Tre gode nyheter

2008-11-22T16:36:00.002+03:00

- Vannet kom tilbake torsdag ettermiddag.
- Trond ettåring har endelig fått arbeidstillatelse.
- David har fått en nanny. Hun heter Teddy og er 23 år.
TAKK OG PRIS!

Et lys i mørket

2008-11-18T19:44:00.006+03:00

Vi er av de heldige her i byen som har både strøm og innlagt vann. Men kan vi stole på at det alltid virker som det skal? Nei. Strømmen kommer og går. Vannet har vært mer stabilt, men den siste uka har vi hatt et problem. Vannet sluttet å komme, og "fundiene" fant til slutt ut at selve grunnvanspumpa var ødelagt. En ny pumpe er bestilt fra Dar es Salaam, og etter planen skal den komme i morgen ... Den siste uka har vi levd på vannet fra reservetanken med regnvann, men nå er også den tom, så vi må begynne å hente vann fra vanntanken bak gjestehuset.
Mens jeg sitter og skriver dette går strømmen. I perioder har den gått så ofte at vi har gjort det til en vane å tenne et sterainlys hver kveld når mørket faller på ... for å komme mørket i forkjøpet! Som regel er vi ikke uten strøm mer enn en halvtime om gangen. Vi har nemlig et aggregat i reserve. Så får vi bare håpe at det holder seg friskmeldt.
Ordet lys er nevnt mange ganger i Bibelen. Jesus sammenligner seg også med et lys. Det fantastiske med dette lyset er at vi kan stole på det! "Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys" (Johannes 8,12).

Søndag er kirkedag

2008-11-16T13:33:00.004+03:00

Siden det er søndag legger vi ut bilder fra den lokale, lutherske kirken som ligger et par kilometer fra oss. Her er et kor i gang med å danse og synge. Gudstjenesten er ikke så veldig annerledes fra en gudstjeneste i Norge, bortsett fra at det er kollekt flere ganger, og selvsagt at alt foregår på swahili, og at det hele varer i to timer. Her får vi kjenne på hvordan det er å være fremmed og ikke forstå mye ...Kirkelokalet ser litt ut som en byggeplass, en god del gjenstår før den er ferdig.

CHRISC har fått container full av idrettsutstyr

2008-11-14T11:22:00.008+03:00

Umbro Norge ville kvitte seg med fjorårets kleskolleksjon og CHRISC fikk syv tonn gratis idrettsutstyr til de lokale CHRISC gruppene i Tanzania. Sammen med annet relevant kontorutstyr og CHRISC-effekter som også fikk plass i containeren, vil dette bety mye for lokallagene her. Utstyret vil ikke bli gitt bort gratis, men solgt til en lav, lokal pris. Da blir det tatt bedre vare på, foruten at det vil gi lokallagene mulighet for litt inntekter til driften.

Containeren blir stående på Scripture Mission sin tomt på grunn av sikkerhet. Bokbutikken her trenger lagerplass og vil få bruke halve contaneren til lager for bøker når den etter hvert tømmes. Nå males den før vi setter den på plass der den skal stå.

"Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene ...

2008-11-04T19:52:00.003+03:00

... hvor kommer min hjelp ifra? Min hjelp kommer i fra Herren, himmelens og jordens skaper" (Salme 121). Dette bildet av Mt. Meru er tatt fra tomta vi bor på. På klare dager kan vi se fjellet, men ofte er det tildekket av skyer.
Dagen i dag har noen skyer over seg fordi vi har fått melding om at familien Indrebø som skulle kommet hjem til nabohuset vårt i morgen, har måttet utsette utreisen. De kom hit til Arusha for litt over et år siden, men har vært hjemme i Norge i forbindelse med at de fikk tvillinger i september. Nå har den ene gutten problemer med nyrene, så det kan ta en stund før de kommer. Vi føler med dem! Du kan lese mer på familiens hjemmeside: http://arushanytt.blogspot.com

Jeg har blitt NI måneder!

2008-10-31T06:15:00.001+03:00

Hilsen David

Satte salgsrekord i september

2008-10-25T20:48:00.006+03:00

Han heter Joakim Ami og er ansvarlig for bokbutikken her på Scripture Mission. I forrige måned solgte han bibler og bøker for over 26 millioner tanzanianske shilling (Ca 135 000 norske kroner). Det er beste månedsresultat siden han startet i bokbutikken for ni år siden.
- Jeg er litt overrasket over det høye salget siden vi pleier å selge mest fra oktober til desember, da er det konfirmansjonstid. Men vi har fått flere nye kunder og flere kommer langveisfra for å handle bibler og kristen litteratur, noen for å selge videre ute på landsbygda. Dessuten har vi jo veldig lave priser, kommenterer Joakim.
På bildet viser han frem tre av de mest populære salgsobjektene - Bibelen på swahili i mellomstor utgave, salmeboken på swahili - "Mwimbieni Bwana" (utgitt av Scripture Mission i samarbeid med den lutherske kirken i Tanzania) - samt en bok som handler om "hvordan ta vare på ekteskapet".
Scripture Mission selger omlag 30 000 bibler i året på swahili.

Joakim tar imot et stort parti med bibler og bøker.

Med småfly til Haydom Lutheran Hospital

2008-10-22T20:16:00.007+03:00

I dag fikk jeg være med pilot og misjonærkollega Eivind Lindtjørn "på jobb". Vi skulle hente et team fra Norsk Folkehjelp som hadde vært på Haydom Lutheran Hospital, og det var ledig plass til meg på flyturen. Det tar en dag å kjøre bil til dette sykehuset som ble startet av NLM-misjonærer, men som nå er over på nasjonale hender. En fantastisk flytur over Tarangire og Rift Valley med Eivind som guide. Haydom fra lufta

Vel fremme fikk jeg omvisning av sykehusdirektør Dr. Øystein Evjen Olsen. Det jeg fikk se var imponerende. Her har norske menn og kvinner - sammen med nasjonale - steg for steg bygget et sykehus som i dag har ca 580 nasjonalt ansatte, egen sykepleieskole, en fødestue som i år passerer 4500 fødsler, egen barneavdeling, øye, kirugi, tannklinikk, Hiv/AIDS program, helseteam som daglig reiser ut, egne barne og ungdomsskoler og jeg husker ikke alt det andre. Nå skal det også bli yrkesskole. Dette sykehuset er motoren i et stort område. Det er ikke få pasienter som får hjelp. På rommene jeg var innom lå det ikke mindre en 20 pasienter tett i tett. Å møte mange tomme blikk gjorde sterkt inntrykk. Jeg tenkte: Hva kan jeg bidra med som verken er lege, sykepleier eller jordmor? Tenk - jeg får også være med. For her vi holder til i Arusha, utfører vi servicefunksjoner også for Haydom. Disse jobbene kan jeg nå gjøre med enda større glede.

Småflyet til Eivind tar fem passasjerer. Her står jeg på flyplassen i Arusha med Mt. Meru i bakgrunnen - (4566 moh).

Fysisk aktivitet hører med ...

2008-10-20T13:27:00.008+03:00

... men dagen etter var begge røde (Kjartan og Peri).

Familien Krogedal fra Norge som til vanlig arbeider på Haydom (Kjartan er lege og Turid er jordmor) er i Arusha i tre uker for å studere swahili. Nå er de våre nærmeste naboer i et par uker - til stor glede for store og små. Her er Hedda på fire år sammen med Mari.

Og med en spesiell hilsen til Reidun som var vikar her i sommer legger vi ut et bilde av ett av takene som males. Nå er alle tak på tomta, samt vinduskarmer og port skinnende røde...

Bjarte fra KRIK-Norge har vært på besøk

2008-10-16T07:38:00.002+03:00

Nå er det gubben i huset som skriver. Jeg har nylig hatt besøk av internasjonal prosjektleder i KRIK-Norge, Bjarte Øen. Han tok meg med til CHRISC-kontoret i byen, der jeg fikk hilse på nasjonale medarbeidere. På dette bildet ser vi Bjarte og meg sammen med (fra venstre) Aron, Joseph og Phineus. Aron er nasjonal koordinator for CHRISC-Tanzania, Joseph steller med økonomi og Phineus har ansvar for kunnskapsformidlingen i CHRISC-gruppene. Det gjelder både det kristne innholdet, ledertrening m.m, blant annet helseopplysning.
Ellers fikk vi definert mine arbeidsoppgaver inn mot CHRISC her i landet. Jeg skal være rådgiver - blant annet for "ARENA"-Tanzania, som samler over 600 ungdommer til stevne i januar - og for prosjektgrupper som skal utvikle nye prosjekter og konsepter. Dette fordi arbeidet vokser og nye muligheter åpner seg. Vi besøkte også lokale CHRISC-grupper. Veldig lærerikt!
Hilsen Peri