Borte bra men hjemme best

For fire uker siden forlot jeg og barna et varmt og ganske tørt Arusha. Søndag kveld kom vi tilbake til et grønt og vått Arusha. Så deilig å være hjemme! Så frisk luft! Bananene er snart modne, likeså mangoen, sitronene, avokadoene. Jentene har kost seg på skole i Nairobi, og vi fikk også til noen etterlengtede feriedager sammen hele familien. Men nå er vi altså HJEMME. Det er underlig å tenke på at om tre måneder er ikke dette hjemme lenger. Om tre måneder er vi i Norge. Jeg vet at jeg kommer til å savne livet i Tanzania, derfor har jeg begynt å lage en liste for meg selv over hva jeg IKKE kommer til å savne ved Tanzania, sånn at jeg kan titte på den når savnet blir for stort.

LISTE 1: HVA JEG IKKE KOMMER TIL Å SAVNE VED LIVET I TANZANIA:

Long-life melk

Å sove under myggnetting Generator-bråk

Lastebiler som kjører i 20 km i timen

Stygge forbikjøringer Humpete veier

Muligheten til å få malaria

Muligheten til å møte giftige slanger

Skorpioner Gekkobærsj Maur Å være langt borte fra venner og familie i Norge

Å pendle mellom Arusha og Nairobi

Å bo langt unna et godt sykehus/helsetjeneste

Å være så usigelig trøtt hver eneste kveld

Maktesløsheten overfor fattigdom vi ser hver dag

LISTE 2: HVA JEG KOMMER TIL Å SAVNE VED ØST-AFRIKA: (Listene gir seg ikke ut for å være fullstendige)

Masse flotte mennesker og gode venner

Fantastisk natur

Fantastisk klima

Riziki

Mt Meru

Roligere liv enn i Norge

Hushjelp

Å kunne kjøpe 20 vakre roser til 10 kr buketten

Å kunne gå på restaurant uten å tenke over om det er for dyrt

Masse tid med barna våre

Om tre måneder er Norge blitt HJEMME - tenker vi da at BORTE er best? Jeg tror ikke det, vi gleder oss til å flytte til Norge, men jeg vet at jeg kommer til å drømme meg bort noen ganger... det er det skumle ved å bo i utlandet noen år. At litt av hjertet blir igjen et annet sted, på en måte. Men vi har fått noen svært meningsfylte, lærerike og spennende år her sammen som familie, som jeg aldri ville ha vært foruten.