Out of Africa

Vi er tilbake i Norge igjen. I dag er det akkurat to måneder siden vi landa i hjemlandet vårt, og enda holder vi på å "lande" synes vi. Åkrene ved de dype skoger på Østlandet er modne for innhøsting, dagene veksler mellom nydelig august-sol eller regn, og når det regner, så regner det hele dagen, og det er grått hele dagen, men ennå savner jeg ikke klimaet i Arusha, for vi har det godt her på Østlandet. Men bare vent til høsten og november-mørket faller på... da kommer nok savnet sigende på.
Vi er så takknemlige for mye av det vi fikk ved å være tre år i Øst-Afrika. Nå er vi takknemlige for at vi får bo på en gård på Østlandet. Peri skal jobbe både ved idrettslinja på Fjellhaug og etter hvert på hovedkontoret til KRIK, mens jeg skal være hjemmearbeidende.

I forbindelse med at vi var på Fjellhaug på kurs for hjemkomne misjonærer i slutten av juli, ble jeg med barnegruppa på tur til sentrum av Oslo for å se på det bombede regjeringsbygget og legge ned roser ved Stortinget. Her er Mari og Mathilde ved blomsterhavet utenfor Domkirka:
Dette bildet er fra regjeringsbygget. Det snakkes om at vi viser så mye kjærlighet og at vi har blitt snillere mot hverandre etter det grusomme som skjedde. La oss håpe at det vannvittig vonde og uforståelige vi nå har fått oppleve i lille Norge, kan føre til at vi får enda mer forståelse for mennesker som har det vanskelig i andre land på vår lille klode. At vi kan engajsere oss enda mer for dem som lider.
Tusenvis av verdifulle menneskeliv dør hver dag på Afrikas Horn på grunn av sult. Nylig var det store opptøyer i London. I flere land blir mennesker forfulgt og drept på grunn av sin kristne tro. Bare for å nevne noe.
Jeg har gått og nynnet litt på en sang i det siste, en jeg lærte på leir som tenåring, der en strofe er slik:

FRED GIR JEG, STERKE ORD NÅR STORMEN RASER

FRED GIR JEG, NOE MER ENN TOMME FRASER...

Midt i en urolig verden, kommer Gud og sier: Min fred gir jeg dere. Ikke den fred som verden gir...

La ikke hjertet bli grepet av angst...

"Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus." Fil 4,7

Gud velsigne deg!

(Og takk for oss på denne bloggen. Og tusen hjertelig takk til deg som har husket på oss i bønn de siste tre årene. Det har betydd mer enn du tror.)

Hilsen Mari, Mathilde, David, Kristin og Per Ove

Voi Voi

Nå er det ikke akkurat gamle, norske Grandprix-hiter som sendes på eteren fra dette studio i Voi, Kenya, men svinger, det gjør det likevel av kristen swahili-musikk. Her er Hezron Mwazi bak spakene. Jeg var på møte i mediaboard i forrige uke, og fikk endelig se Voi stasjon - der misjonen har drevet radioarbeid i mange år. Arbeidet har vært nasjonalisert i flere år. Radioprogrammene fra Voi dekker et område der det bor to millioner mennesker.

Agnes og Patience arbeider i Prosjekt Hanna. To ganger i uken sender de en halvtimes program rettet mot kvinner. Programmene gir hjelp både for sjel og legeme. Her viser de meg en artikkel om dem som står i norske Noreabladet.

Jeg bodde på dette rommet på gjestehuset... sjarmerende! Scripture Mission Voi kan ta imot opp mot 70 gjester.

Dyrking og salg av urter er noe av det som gir stasjonen inntekter. I tillegg var det masse frukttrær, mest appelsintrær.

Fiskedammer i vakkert landskap

Det var denne gjengen som var på mediaboard i Voi: Britt Jorun Dalseth, Leif Thingbø, Joakim Ami, Kristoffer Krohn Sævre og Gideon Mumo. Kenya er månedens misjonsland i NLM, og Gideon Mumo har i den anledning et innlegg på nlm.no.

Nytt Riziki

Det er ikke noe problem å forlate Arusha arbeidsmessig - når stasjonen har fått to så dyktige medarbeidere som Margunn og Kristoffer Krohn Sævre. Kristoffer har vært redaktør for sitt første Riziki sammen med Joakim Ami - og bladet er nå på vei ut til prester og evangelister over store deler av Tanzania. De nye medarbeiderne kommer til å gjøre Riziki til et stadig bedre blad. Utseendet er også lekkert, takket være Margunns kunnskaper innen design. Vær med å husk på dem i bønn! Her er link til siste innlegg på bloggen til Kristoffer: Stas å dele ut Riziki.